Barnens RäddningsArk

Dagbok under klassetur til Bolivia

Resebrev 1

Resebrev 2

Resebrev 3

Resebrev 4

Bilder 5

Bilder 6

Resebrev 7

Resebrev 8

Resebrev 9

Resebrev 10

Bilder 11

Bilder 12

Resebrev 13

Resebrev 14

Resebrev 15

Resebrev 16

Bilder 17

Bilder 18

Resebrev 19

Resebrev 20

Bilder 21

Bilder 22

Bilder 23

Bilder 24

Resebrev 25

Resebrev 26

Bilder 27

Bilder 28

Bilder 29

Bilder 30

Bilder 31

Bilder 32

Bilder 33

Bilder 34

Bilder 35

Bilder 36

Bilder 37

---

Resebrev 14 11 april 01

Hei i dag er det 11/ 4 2001 I dag har vi vært på et sykehus hvor de har en avdeling for brannskadde barn.La meg fortelle litt om hvordan det var: Vi måtte gå i grupper inn, og da gikk vi i de gruppene vi allerede har delt inn. Jeg ble igjen i bussen og så den første gruppen gå mot sykehuset og de brannskadde barna. Siden jeg ble sittende i bussen og da begynte tankene å strømme på. Hvordan skulle det bli å se små barn som var brent og skadet for livet? Etter en liten stund kom den første gruppen tilbake. Da var det (endelig) min tur til å se barna. Da jeg gikk ut av bussen tok jeg med meg en pose med leker. Det tok ikke så lang tid å gå dit. Da vi kom til den døra vi skulle gå inn måtte vi vente litt, vi måtte gå inn to og to. Så jeg måtte vente til det var min tur. Etter enda en liten stund var det min tur til å gå inn. Jeg gikk inn døra og det første jeg hørte var barnegråt. Jeg fikk på meg en sånn frakk sak sånn at det skulle være helt rent der. Da vi gikk for å hilse på barna kjente jeg at jeg ble litt nervøs og at magen ble litt rar. Vi kom inn i det første rommet. Det var det 3 barn, de var visst søsken. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med dem men de hadde brent seg på beina ,det var en av dem den minste gutten han var verst brent han hadde brent begge beina og hadde tatt hud fra armene sånn at det skulle gro fortere. Så han kunne ikke røre seg. Det var flere rom med brannskadde barn men det jeg husker best var en liten gutt som var veldig brent. Jeg kunne velge selv om jeg ville gå inn eller ikke- jeg ble med inn. Han var veldig brent i ansiktet han var så skjønn, dere skulle bare vist hvor skjønn han var. Det som trolig hadde skjedd var at han hadde fått varmt vann over seg. Da jeg gikk ut av det rommet kjente jeg at måtte holde tårene tilbake -det var helt grusomt. Det var det siste rommet vi var inne på :Da vi gikk mot utgangen kjente jeg at gråten var langt oppi halsen og hendene mine skalv. Akkurat da vi hadde tatt av frakkene og gått ut døra begynte tårene å trille. En hendelse rett i fra hjertet AV CAMILLA.