Barnens RäddningsArk

Dagbok under klassetur til Bolivia

Resebrev 1

Resebrev 2

Resebrev 3

Resebrev 4

Bilder 5

Bilder 6

Resebrev 7

Resebrev 8

Resebrev 9

Resebrev 10

Bilder 11

Bilder 12

Resebrev 13

Resebrev 14

Resebrev 15

Resebrev 16

Bilder 17

Bilder 18

Resebrev 19

Resebrev 20

Bilder 21

Bilder 22

Bilder 23

Bilder 24

Resebrev 25

Resebrev 26

Bilder 27

Bilder 28

Bilder 29

Bilder 30

Bilder 31

Bilder 32

Bilder 33

Bilder 34

Bilder 35

Bilder 36

Bilder 37

---

Resebrev 16 15 april 01

Kontrastenes dag! Dette har virkelig värt dagen med både lys og mörke. La oss begynne med mörket! Vi skal på besök i et kvinnefengsel. Som navnet tilsier bör jo et kvinnefengsel väre en soningsanstalt for kvinner. Her nede i Bolivia er det en OKS´gjeng som kan bekrefte at så ikke er tilfelle! Vår definisjon av et kvinnefengsel er blitt noe helt annet. Hör bare her: Man tar en bygning, delvis over 2 - delvis over 4 etasjer og beregner at denne kan huse ca. 100 fanger. Videre anlegges en inngjerdet luftegård på ca. 1200 kvadrarmeter. Inn i fengslet puttes intet mindre enn 400 fanger pluss deres 700 barn. Som en liten tilleggsinformasjon legger vi til at fengselsmyndighetene ikke bidrar med en bödbit, noen dagpenger eller noen form for omsorg for barna. Vår ankomst i dette "mörkets hus" ble fra fangenes side knapt merket. Årsakene til dette er sikkert mange, men en an grunnene er plassproblemene. En hver krok var smekkfull av mennsker. Folketettheten kan kanskje sammenlignes med Oslo Sporveiers trafikkavvikling på en av Oslos travleste bussruter. Inntrykkene er så anderledes enn hva vi nordmenn kan forestille oss. I fare for å bli misstrodd smuglet undertegnede opp et lite kamera og knipset lös for bedre å kunne dokumentere hva vi virkelig opplevde. Vi fikk adgang til en av soverommene. Störrelsen er vanskelig å anslå, men det var akkurat plass til 30 köyesenger i rommet. Sengene stod tett i tett, kun med en enkelte korridoer for adgang til hele arealet. Her bodde det 60 fanger pluss barn. ( Hvor mange barn tror dere bolivianske kvinner har!?) Jeg glemte vel ikke å fortelle at rommet også fungerer både som spisesal, lager og oppholdsrom og at fangene i dette rommet faktisk er priviligerte! La oss avstå fra beskrivelsene fra de fangene som sover i trappene og ute på gårdsplassen i stadig kamp med medfanger på bade to, fire og seks ben. I dette, bokstavelig fortettede miljöet, forkynte elevene fra OKS det glade budskap. Vi fikk holde söndagskole midt på blanke langfredag. Evangeliet ble forkynt både med tegning og fortelling. Avslutningsvis sang vi av full hals på "Jesus elsker alle barna", "Det lille lys jeg har" og " Det begynner er i toppen". Det var en fryd å se ungene som resolutt ble med på alle bevegelsene. Jeg lovet båd lys og mörke. Nå er det på tide med litt lys! Fengselsbesöket var overveldende. Vi har både sett den nådelöse virkelighet og mött mennesker som forholder til denne virkeligheten uten å gi opp. Priviligerte nordboere ble til og med hilst farvel med smil og takk. Vissheten om at friheten ligger rett utenfor fengselsdören og at vi faktisk har muligheten til å krysse den terskelen er nesten berusende. Vel ute på gaten er det tid for en avkoblende tur på byen. Etter en liten busstur kjörer vi inn i et gatekryss med den lifligste musukk.. Undertegnede kan lite eller intet av det spanske språk, men forstod fort at dette var fest. Det var en fest av de sjeldne. Det var et fyrverkerei i sang, dans og musikk som hadde en hensikt - en lovprisning til den levende Gud. Det var frydefullt å selv få ta del i lovprisningen. Det var også nydelig å se at 10.klassinger er på hjemmebane selv på bortebane i Sör Amerika. Festen sluttet så alt for fort - kveldsmaten til Anna Maria kaller. Jörgen spör forsiktig i etterkant om vi skal takk ja til en invitasjon til et ungdomsmöte i byen påskeaften.. Spörsålet besvares med et unisont og rungende JIPPI !!!!!!!!! Vi takker for forbönn fra hjemmlige trakter og kan forsikre at dette virker. Atter en liten hilsen oss alle - via Pål. Bilder?????????????????? Nu har det gått en lång tid då vi inte har haft möjlighet att sända några bilder till er alla som följer oss i Bolivia. Men Björn som har hand om bild presentationen har varit ledig över påsken. Så ni har "bara" fått resebreven. Men nu på måndag är han tillbaks och har lovat lägga ut massor av bilder som vi har tagit den sista tiden. Så det är bara att ha lite tålamod! Dagarna är otroligt intensiva och tiden går allt fortare. Snart är vi på väg hem. Vi har haft en otrolig tid som jag personigen inte kan beskriva nu. Det får andra göra. Men en sak vill jag skriva till er föräldrar och anhöriga. NI HAR EN OTROLIG SKATT I ERA BARN. DOM HAR VARIT FANTASTISKA OCH ENORMT FINA AMBASSADÖRER FÖR NORGE, FÖR OKS OCH FÖR SINA RESPEKTIVE FAMILER . Ni kan alla vara mycket stålta. Stämningen är på topp och som jag ser det verkar alla stortrivas. Om nu några av ungdomarna blir kvar i Bolivia så hoppas jag att ni inte blir alltför sint på mig........................Några talar nämligen om att dom inte har lust att resa hem........... Jörgen