Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Februar 2000 Til nyhetsbreven... Førsta sidan

---

Indehåll: Ana María nære døden! Til Bolivia! Vi pusser opp og forbedrer "El Arca" Ana Maria, Santi og deres sønn Christian til Sverige og Norge! Matprosjektet til russiske skolebarn i full gang To hjelpesendninger til invalide og pensjonister på Kolahalvøya En svensk politi skriver reisedagbok om sine opplevelser under en hjelpesending til Russland

---

Ana María nære døden I et par uker har vi svingt mellom håp og fortvilelse. Vi fikk plutselig en veldig dramatisk beskjed fra Bolivia at Ana María var døden nær. Hun ble innlagt på sykehuset midt på natten, der de oppdaget at hun måtte opereres straks. Noen timer til og det hadde vært for sent. Da jeg fløy i Bolivia i tre år som misjonsflyger, gjennomførte jeg flere akutte flygninger for å hente svært syke indianere fra landsbygda. Til tross for flyets raske utrykning og transport, måtte legene mange ganger bare konstantere at det var for sent. Men iblant lyktes redningsaksjonene. Det var noe av det herligste jeg opplevde når jeg fikk fly dem tillbake til familiene sine. Denne gangen var det Ana María som ble slått av sykdom. Men så kom den glade meldingen. ANA MARÌA ER HJEMME HOS FAMILIEN OG PÅ BEDRINGENS VEI! Vi håper at hun snart får igjen kreftene og kan være igang med arbeidet igjen. Ana María blant gatebarn utenfor huset hennes

---

Til Bolivia!

I slutten av februar reiser sju personer til Bolivia for i to intensive og innholdsrike uker få oppleve det arbeidet vi gjør blant gatebarn. De reisende kommer både fra Sverige og Norge. Om man virkelig vil oppleve den nød som barna og ungdommene lever i, så må det oppleves på stedet. Her oppleves også gleden over arbeidet som gir et så fantastisk resultat, alle dem som vi kan gi en ny start og mulighet i livet. Reisen ledes av Solveig og Viktoria Wrengbro. Neste reise planlegger vi allerede til høsten! Her kommer noen punkter om reisens innhold: · treffe guttene som får sine liv forvandlet på hjemmet vårt "El Arca". · besøke fengsler der mange barn sitter med foreldrene sine. · være med på matutdeling blant gatebarna på gatene. · besøke sykehuset der vi arbeider blant fattige og syke barn. · besøke fattige familier på landsbygda. · møte gatebarna som kommer hjem til Ana Marìa for å få hjelp. · besøke politistasjonen der mange barn og ungdommer blir ført etter politirazzia. Vi kommer naturligvis også til å ha en del utflukter for å se og oppleve dette utrolig vakre landet med all dets skjønnhet. Vi kommer til å dra til jungelen der vi kan bade i elvenes krystallklare vann, spise masse god mat og fersk frukt og besøke apene i fjellet. Vi kjører opp til de høye og vakre fjellene og tar oss en dukkert i de varme kildene. Den enorme markedsplassen er noe du aldri blir mett av. Med andre ord er det en reise som inneholder det meste. Men det er også en reise som kanskje kommer til å forvandle ditt eget liv på mange måter. Les resebrev 1 Les resebrev 2 Solveig (her sammen med tre gutter fra El Arca) leder teamet som skal til Bolivia.

---

Vi pusser opp og forbedrer "El Arca"

I den siste tiden har vi hatt en intensiv innsamling for å forbedre og utruste hele "El Arca" (hjemmet for våre gutter fra gata). Vi skal heve standarden uten å innføre noen luksustilværelse. Men det viktigste av alt er at "El Arca" skal være en plass der både guttene og personalet skal trives. Nå når Solveig og Viktoria reiser ut, er det en fantastisk mulighet til å virkelig forbedre hele standarden. Behovene er mange. Men hvis alle hjelper til, kan vi forbedre mye under besøket i Bolivia. Blant annet blir en byggningsarbeider med på reisen, og han har ingen større ønske enn å arbeide på hjemmet for å gjøre rommene til guttene mer trivelige. Her kan du lese selv om de mest akutte behovene: 2 stk. store frysebokser 2 stk.store kjøleskap Kjøkkenredskaper av varierende slag Symaskiner med fotpedal Stor mixer Kjøttkvern (stor) Kjøkkenmaskiner 20 stk. madrasser Pedagogiske hjelpemiddel Bordtennisbord Sportsutrustning 40-50 varme tykke tepper 40-50 sett sengetøy 40-50 dyner Overhead prosjektor+lerret Whiteboard tavler Stor vaskemaskin Skriveblokker Annet skolmateriell 40 par nye joggesko 40 par nye svarte sko 40-50 puter 80 hvite skjorter 80 mørkeblå bukser Mange par jeans og jakker Mange sokker Mye undertøy til gutter Mange trøyer Mange t-skjorter Sløydmaskiner Musikkinstrument Data+printer Noen sykler til guttene To fotoapparat Kopimaskin Vi trenger maling og annet som kan gjøre rommene fine for guttene. Bord og stoler trengs å byttes ut i undervisningsrommet og matsalen. Allt dette kan vi kjøpe for å komme på plass. Hvert bidrag (stort som lite) er verdifullt. Takk for din hjelp! Les reseberettelse 1 Les reseberettelse 2 Salomé "matmor" (midten) gleder seg sammen med barna til å få pusset opp kjøkkenet og rommene på El Arca.

---

Ana Maria, Santi og deres sønn Christian til Sverige og Norge! Endelig virker det som om drømmen skal bli virkelighet. I flere år har vi hatt et ønske om å få hit våre bolivianske venner. Men når vi har lagt fram vårt ønske, har svaret alltid vært nei. De har først og fremst villet arbeide med gatebarna og få alt til å fungere så effektivt som mulig. Slik har det vært til nå. Nå har vi en fin stab av medarbeidere som det virker som kan ta ansvar den tiden de er her. Vi gleder oss og jubler over å få besøk av denne fantastiske familien som gir sine liv for gatebarnas framtid. I april og mai måned kommer vi til å besøke ulike steder fra nord til sør i både Sverige og Norge (kanskje også Danmark). Nå får de selv anledning til å fortelle med egne ord hva de utretter blant barn i nød.   Ana María, Santi og sønnen Christian.

---

Matprosjektet til russiske skolebarn i full gang Siden den 11 januar får nå 1000 russiske skolebarn mat hver dag på fire ulike russiske skoler. Forrige vinter fikk vi se en fantastisk forandring hos nesten 400 russiske barn og ungdommer som fikk rykende varm mat på sin skole. Noen av effektene var at barna fikk bedre helse, de kunne konsentrere seg bedre i skoletimene og naturligvis ble betydelig bedre. Sannsynligvis var dette måltidet hovedmåltidet hver dag iløpet av den vinteren. Denne vinteren har målet vært at 1000 barn og ungdommer skal få mat. Vi har startet hele matprogrammet uten å egentlig ha den økonomi som trengs fram til den 25 mai. Så nå må vi ha en kraftig innsamling til resten av tiden. All mat kjøper vi på stedet og det gjør at vi får mest mulig ut av pengene. I skrivende stund er jeg på vei til Russland for å se hvordan arbeidet går. · For 5 kroner/måltid gir du et russisk barn et måltid hver skoledag. · For 100 kroner får et barn mat hver skoledag i en hel måned. · For 300 kroner gir du et barn et måltid hver dag i de neste tre måndene. Jørgen Når vi kom til skolen så vi bare tre elever som hadde råd til å kjøpe et glass te og en liten bolle

To hjelpesendninger til invalide og pensjonister på Kolahalvøya

Fra Gällivare i nord Sverige har det i den siste tiden gått to store hjelpesendinger med vinterklær og sko til invalide og fattige pensjonister i Murmanskområdet. Alle klærne er samlet inn i både Sverige og Norge. Denne gangen var det Tord Jonzon som kjørte den gamle godsbussen den lange reisen over de norske, svenske, finske og russiske grenseovergangene. Men på slutten av reisen havarerte motoren på bussen i Kirkenes. Det er første gangen i de snart ni årene av intense kjøreturer som en så alvorlig feil har oppstått. Hele reperasjonen kostet oss 28.000 kr. å få gjennomført i Kirkenes. Tore Nilsson-Springare som arbeider som politi-inspektør i Gällivare var med på reisen og skrev en reisedagbok om sitt første besøk i Russland.

En svensk politi skriver reisedagbok om sine opplevelser under en hjelpesending til Russland

Reisedagbok og mine egne funderinger rundt hjelpesendingsreisen til Murmansk i Russland. Barnas RedningsArk i Gällivare hadde samlet inn klær som skulle transporteres til Murmansk. Det var en fullastet buss med vinterklær, 40 kbm. Med på reisen var den dyktige sjåføren Tord Jonzon og jeg som fungerende hjelper. Reisen til Murmansk gikk via Finland, Kirkenes i Norge og Nikkel i Russland. 10 Jan. Mandag Kl.17.30 Starter fra Gällivare. Et vakkert nordlys ved Kittilä i Finland blinket ovenfra. Mil etter mil i samme stil. Møtte ikke en eneste bil på 6 timer! Forundret meg over hvorfor en del gårder var øde og hva folket levde av i de husene som var bebodde? Helt plutselig befant vi oss på en flybane i veien, tenk om vi skulle hatt en så bred vei hele reisen! Kl.24.00 Tanket og spiste i Innari i Finland . 11. Jan. Tirsdag Kl.02.30 Passerte Finsk - Norske grensen, en elg sprang over veien akkurat ved grenseovergangen, undres om elgen var bevisst på det? Kl.03.30 Framme i Kirkenes hadde vi reist ca 70 mil. Vi la oss for å hvile i bussen noen timer. Kl.07.00 Stod opp og begynte å vekke folk i Kirkenes bl.a Wiggo Skagestad, pastor i Smyrna pinsemenigheten. Kl.10.00 Lastet mer klær i havnen i Kirkenes, men for å få full last lastet vi til og med ifra Frelsesarmeens lokaler. Det hadde ikke vært lyst på hele dagen. Først rundt den 20.jan. kommer sola tillbake, da har den vært borte i 2 måneder. Barna i Kirkenes feirer solens tilbakekomst ved å få fri fra skolen. 12 Jan. Onsdag. Kl.07.00 Stod opp, ventet på to russiske guider, Julia og Anja som skulle komme med flyet fra Oslo og bli med på reisen og vise oss veien til og i Murmansk. Kl.09.00 Julia og Anja ankom og reisen til Murmansk begynte. Kl.10.00 Passeringen i den norske tollen gikk lett. Det tok bare 15 min. Kl.10.30 Den russiske grensepasseringen er en turistattraksjon. Det var en fryd for en sann byråkrat å se hvordan byråkratiet fungerte når den er som mest utviklet. To timer tok passeringen. Kl.14.00 Ytterligere en passkontroll fantes på veien. Passerte Nickel . Vi kjørte over fjelltundraen. Det var vakkert- vindstille og klart. Men den er nok ikke så nådig å kjøre over når værets makter er det motsatte. Kl.15.45 Framme i Murmansk. (Kirkenes - Murmansk ca. 25 mil). I Murmansk ble Julia og Anja avløst av Natasha Vetsko og Svetlana Pogrebniak. Bussen ble låst inn i et tollforråd i havna, der vi skulle laste av neste dag. Agape heter den russiske hjelpeorganisasjonen som vi samarbeider så bra med. Vi ble invitert til Svetlanas hjem og traff hennes foreldre Nicolai og Dana. Hvilken fantastisk gjestfrihet og hvilken god middag! 13 Jan. Torsdag Russisk nyttår! Kl.08.00 Stod opp, sovet godt. Kl.10.00 Ble hentet av Nicolai og Natasha, kjørte ut til bussen der vi nå skulle laste av, med visse problemer! Vi hadde ca. 100 kartonger for lite ifølge oppgitt i papirene, men det løste seg. Kl.14.00 Besøkte et russisk barnesykehus bygget i 1973 med ca. 300 pleieplasser. Pent og rent. Kl.16.00 Kjøpte en russisk ulveskinnspels. 1000 rubel. Kl.18.00 Tilbake på hotellet, gikk en tur på kvelden. Gikk inn i et bakeri for å kjøpe russiske lefser. Der traff jeg Julia. Verden er liten! En halv million mennesker bor i byen. 14 Jan. Fredag kl.06.00 Stod opp, russisk tid 08.00. Hjemtur. Tanket på Statoil i Murmansk, bensinstasjonen så ut som Statoil i Gällivare. Bortsett fra spritsalget! Kl.10.30 Tilbake igjen i den fantastiske russiske grensekontrollen. Kl.12.00 Ferdig ved grensekontrollen. Kl.12.45 Tilbake i Kirkenes. Kl.13.30 Hjemreisen begynte (trodde vi). Kl.14.00 Bussen begynte å få problemer, den kokte, sannsynligvis blokkpakkingen. Kl.16.30 Tilbake igjen i Kirkenes. Forlot bussen på et Scania verksted i Heseng 6 km utenfor Kirkenes. Kl.17.00 Kenneth Pettersson kom forbi og skulle ha møtet i menigheten i helgen. Jeg skulle få sitte på hjem med han på søndag kveld. Tord skulle bli igjen til mandag da reservedelene til bussen skulle komme. Sov over i menighetslokalet. 15. Jan. Lørdag Tok det rolig, var og handlet. Enda en gang ble jeg overrasket. En person klappet meg på ryggen i butikken. Josef Berggren med familie fra Gällivare, men i flere år bosatt i Kirkenes. Kl.12.00 Besøkte et nylig bygd krigsmuseum. Besøkte Berggrens på kvelden, bor i et fint nybygd hus. 16. Jan. Søndag Kl.08.00 Stod opp Kl.17.00 Høymesse. Kenneth prekte og vi avsluttet med å drikke kaffe. Kl.19.00 Hjemturen med Kenneth begynte. Tord ble igjen, litt trist å forlate han i et fremmed land med ukjent slutt… Tord hadde fri hele neste uke, mens jeg skulle begynne å jobbe på mandag. 17 Jan. Mandag Atter tilbake hjemme i Gällivare Kennet fortsatte til Boden, undres om han sovnet på veien? Håper ikke det. Alt i alt har reisen vært veldig bra, bortsett fra problemene med bussen, men slikt kan hende. Ferden over fjellet, russiske familiers gjestfrihet, den dyktige guiden Natasha , grensekontrollen, Murmansk, Kirkenes, Wiggo, Kenneth, Tord med flere, er navn på personer og steder som jeg spesielt kommer til å huske. Hjemme-basen BRA og jobbkameratene skal også ha takk for at jeg fikk fri. Alle skal ha en stor TAKK. Det finnes mye mer å skrive, men får spare resten til mine memorarer. / Tore Nilsson-Springare/ Politi inspektør

Tillbake til startsidan

Ansvarig för BRA's sidor:
Björn Wilhelmson