Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Mars 2000 Til nyhetsbreven... Førsta sidan

---

Indehåll: Ana María og familien hennes kommer til Norge og Sverige Solveig og Viktoria med team i Bolivia Kjærligheten seirer... Ferske bilder fra Russland taler sitt eget språk!

---

Ana María og familien hennes kommer til Norge og Sverige Først vil jeg be om unnskyldning fordi vårt forrige nyhetsbrev kom ut litt sent. Men kanskje det er bedre med for mange nyheter enn for lite? Naturligvis er det med enorm glede vi nå kan fortelle deg at vi endelig kommer til å få besøk av Ana Maria, hennes mann Santi og sønnen Christian. Som vi fortalte i vårt forrige nyhetsbrev har vi lenge drømt om å få dette ærverdige besøket. Det har ikke vært lett å få frigjort dem ifra arbeidet deres blant gatebarna i Bolivia. Problemet har blant annet vært at ingen kunne ta over ansvaret for arbeidet mens de er borte. Men så har problemet løst seg og snart lander de på nordisk jord! I to måneder skal de reise rundt i Norge, Sverige og Danmark å fortelle med ord og bilder om sitt liv blant de fattige og utslåtte i millionbyen Cochabamba i Bolivia. 1991 startet vi Barnas ReddningsArk i Gällivare i nord Sverige. Det er også det stedet som først får møte våre bolivianske venner. De tre første ukene i april kommer vi til å besøke skoler, organisasjoner, arbeidsplasser og menigheter. Høgalidskolen i nord Sverige som sammen med Barnas ReddningsArk 1993 startet hele arbeidet blant gatebarna i Bolivia, kommer til å få besøk av Ana Maria og Santi i flere dager. Denne skolen har fantastiske innsamlinger hvert år for å støtte gatebarna. Også andre skoler er nå med på et herlig samarbeidsprosjekt. På vår lange turné fra nord til sør, er målet å informere og samle inn penger til et landområde som vi lenge har drømt om. Da kan vi bygge et fint senter for gatebarna. Vi har et fond til dette som kun er avsatt til å kjøpe en tomt. Nå vil vi satse på dette slik at vi endelig kan kjøpe tomt og begynne å bygge. Det er den beste investeringen du og jeg kan gjøre for Bolivias gatebarn. Det å investere i barn er det absolutt viktigste og mest velsignede vi kan gjøre med pengene våre. Ana María blant gatebarn utenfor huset hennes

---

Solveig og Viktoria med team i Bolivia

Den 24 februar reiste Solveig og Viktoria til Bolivia med et arbeidsteam på fem personer. Målet med reisen var blant annet å pusse opp og forbedre hjemmet vårt "El Arca", samt at teamet med egne øyne skulle få oppleve arbeidet på stedet. Når jeg skriver dette nyhetsbrevet så er de fortsatt i Bolivia.Teamet har hatt en intensiv tid der ute med mange arbeidsoppgaver. "Vi rekker ikke å fortelle om alt som skjer" har vært det faste svaret jeg fikk høre. Jeg vet hva de mener. Dagene kunne ikke på noen måte strekke til og inntrykkene står i kø. Ved at vi ikke reiser ut som turister og bare får se det ytre, men havner mitt i de sterkeste hendelsene i hverdagslivet, blir reisen til Bolivia en utrolig sterk opplevelse. I Bolivia bor vi sammen med våre bolivianske medarbeidere. Da havner vi også direkte mitt i nøden og det arbeidet som de utretter blant folket i millionbyen Cochabamba. For det meste er en slik reise livsforvandlende! Kanskje syns en del at det er litt dyrt å reise så langt bort. Men jeg kan uten tvil si at det er en investering for livet. Flere som tidligere har reist er idag aktive medarbeidere i Barnas ReddningsArk. Solveig, Viktoria, Roger, Rune, Terje, Maria og Ingjerd står på fra morgen til kveld. De har gjort mange av innkjøpene til hjemmet "El Arca". Blant annet har samtlige 21 skolegutter fått skolemateriell og klær til hele skolåret. Guttene våre vokser så det knaker. Familien er stor og utgiftene er også deretter... (Les mer) Rune og Terje som er snekkere, har malt og reparert hjemmet. Blant annet har de hatt problemer med kloakkvannet som stiger opp i vannsystemet i regnperioden. Nå er dette i orden og en ny vannpumpe er på plass. I mange rom var vinduet knust, og nå er nye vinduer på plass. De lagde nye klesskap til guttene og mye annet. Viktoria Wrengbro forteller fra Bolivia: I går kveld kom det en ung jente hit hjem til Ana Maria og var helt sønderknust. Hun gråt og skalv. Den unge 17-åringen fortalte at kjæresten hennes hadde mishandlet henne kraftig fordi hun hadde blitt steril. Leggene hennes hadde store blåmerker og de så liksom bulkete ut. Hun hadde også blitt slått med en stein i hodet. Hun sa at hun frøs, så vi skrapte sammen litt klær til henne. Rune ga en skjorte, Terje en t-skjorte og jeg et par sokker. Hun tok på seg alt sammen med en gang. Mens hun fortalte sin historie, spurte hun oss gang på gang om vi trodde på det hun sa. Hun er nok vant til å aldri bli tatt på alvor. Gråten stoppet etter en stund. Til slutt ga vi henne litt mat og så gikk hun ut fra Ana-Marias hus. Men nå var hun varm, med mat i magen, og med et lettere hjerte. Jeg lengter ikke hjem, jeg vil være her ute... Viktoria Wrengbro Viktoria i millionbyen Cochabamba. Roger Kemi fra Kiruna i nord Sverige skriver følgende: En kveld var vi i parken der mange av gatebarna samles. Vi hadde med oss en stor gryte med mat, samt annet spiselig til dem. Denne kvelden var det bare rundt 20 gatebarn i parken, de sa at en del hadde dratt av til et annet sted. Alle fikk spise seg mette og den store gryta var snart tom for mat. De fleste av barna sniffet hele tiden fra limflaskene sine. Det fantes også noen som brukte alkohol, blant annet en familie med flere små barn. Etter en stund forlot denne familien parken, og av en eller annen grunn forlot de en av sine små døtre alene i parken. Hun var kanskje 3 eller 4 år gammel. Vi fikk høre av de andre gatebarna at hun pleide å bli forlatt alene. Det eneste hun fikk var to mynter, i tillegg sa de at hun ikke skulle prate med noen. Så hun satt helt alene på steinmuren. Vi prøvde å prate med henne, men hun svarte ikke på spørsmål. Etter en stund fikk vi tak i en jente som lever ute på gata og som kjente familien. Hun lovte å passe på henne til natten. Hun tok henne opp på fanget og da klarte hun antageligvis å vise følelsene sine. Hun begynte å gråte hemningsløst og jenta trøstet henne så godt hun kunne. En annen av gatebarna hadde et stygt sår på hånden, så han tok vi med til en helseklinikk. Der skjærte de opp det infeserte såret uten bedøvelse. Den lille stakkaren skrek hjerteskjærende. Men takket være dette skulle hånden bli bra igjen. Dette var to menneskeskjebner som vi fikk del i denne kvelden, og jeg kommer aldri til å glemme dem. Roger Kemi En av mange unge mødre som lever på gatene i Cochabmaba.

---

Kjærligheten seirer...

I sommer var Bente og Andreas Wennemo i Bolivia og fikk oppleve gatebarnas situasjon direkte på gata. Allerede før vi reiste ut hadde tanken begynt å spire at Barnas ReddningsArk skulle gi ut en CD der hele overskuddet skulle gå direkte til arbeidet for Bolivias gatebarn. Noen av musikktekstene skrev Bente og Andreas alt før reisen uten egentlig å vite hva de skulle møte der ute. Forskjellige dramatiske opplevelser i de intensive sommerukene i Bolivia, ble en bekreftelse på at de hadde skrevet de rette tekstene! Like før jul ble CD'en utgitt med tittelen "Kjærligheten seirer". Til idag har den solgt ca. 2000 eksemplarer. Den blir veldig godt likt. Det er en barne- og familie CD der blant annet Carola og et stort barnekor på 250 barn synger herlige og friske sanger for store og små. Nå vil vi oppmuntre deg til å bestille denne gode CD'en. Den koster 180 kroner, og vi sender den til deg uten at du trenger betale porto. Det er naturligvis også en fin gave å gi bort. Tenk også på at hele overskuddet går til barna på gatene i Cochabamba, Bolivia. Kryss på bestillingen på postgiroen og sett inn 180 kroner så sender vi deg CD'en direkte. Bente Wennemo blant gatebarna i Cochabamba...

---

Ferske bilder fra Russland taler sitt eget språk Når som helst på døgnet kan jeg se det som en film foran øynene mine. Det hender at jeg våkner på natten og ser strålende glade ansikter som ler mot meg. Det er alle disse hundretalls barn og ungdommer jeg møtte under den siste reisen til Russland. Man skal nok ikke veie opplevelser mot hverandre. Men jeg vil påstå at denne reisen var helt spesiell. Det å se resultatet av dette enkle, men veldig effektive matprogrammet på skolene er helt fantastisk. Å treffe barna, ungdommene, lærerne og personalet på skolens kjøkken er møter som setter dype spor. Sammen med våre russiske medarbeidere besøkte vi fem skoler og jeg fikk tale til 100-talls elever, lærere og foreldre. På en skole hadde jeg en engelsk-time for en klasse. På en annen skole hadde de samlet omkring 180 av de eldste elevene i en gymsal. Det å stå foran herlige russiske ungdommer og bli møtt med spørsmål fra A til Å er et stort privilegium. Jeg var også oppe hos borgemesteren. Fra han kan jeg formidle hilsninger til deg og en stort takk for at vi har gjort det mulig for barna å få varm mat hver skoledag. Nå har vi to måneder igjen av den vinterperioden som skolene lager mat til barna. Det er to veldig viktige måneder da barna også har eksamen. Ifjor tenkte vi å avslutte matprogrammet tidligere. Men da ba skolene oss fortsette litt lenger nettopp med tanke på alle prøvene barna har. Så nå vil jeg oppmuntre deg til å stå med slik at vi kan fullføre det vi har lovt. Tenk på følgende: Hvert måltid koster 5 kroner. For 25 kroner gir du et måltid mat til et russisk barn i en uke. For 100 kroner gir du et måltid mat til et russisk barn i en måned. For 200 kroner gir du et måltid mat til et russisk barn i to måneder.

Tillbake til startsidan

Ansvarig för BRA's sidor:
Björn Wilhelmson