Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

September 2000 Til nyhetsbreven... Førsta sidan

---

Indehåll: En uforglemmelig skoletur til nord-Russland for 22 norske ungdommer og 5 ledere Reisen til nord-Russland Enda en vinter med mat til russiske skolebarn? Nye store utfordringer i Bolivia Til Bolivia

---

En uforglemmelig skoletur til nord-Russland for 22 norske ungdommer og 5 ledere I flere år har vi i Barnas RedningsArk blitt invitert til ulike skoler for å fortelle om vårt arbeid. Vi har møtt en utrolig interesse og til og med konkret økonomisk støtte fra både barn, ungdommer, deres foreldre og lærere på flere av skolene. Vi har et ønske og visjon om at vi skal kunne veilede den kommende generasjonen med å "se" sine jevnaldrede som lever under helt andre omstendigheter i andre verdensdeler og land. Vi vil skape kontakter over landegrenser og medvirke til en internasjonalisering på skolene våre. Vi vil også ta med "våre" egne barn og ungdommer til de land der vi arbeider. Til Bolivia har vi allerede vært med en lærer og et par ungdommer som representerte sin skole og neste år reiser ytterligare en gruppe ungdommer med sine lærere ut til Bolivia. Men denne gangen hadde vi en reise som jeg kanskje ikke trodde var mulig å gjennomføre. Når jeg fikk spørsmål om å lede en norsk skoleklasse inn til de isolerte og nordlige områdene i Russland så var det med stor beven at jeg takket ja. Dette skulle også bli en avslutning for 10-klasse for grunnskolen på Oslo Kristne Senter. Nå skulle våre egne ungdommer få muligheten til å besøke skolene der Barnas ReddningsArk samlet inn penger til 1000 russiske skolebarn for at de skulle få mat hele forrige vinter. Det ble en reise som ingen av oss kommer til å glemme. Linn og Raula fra Norge bland russiske ungdommer

---

Reisen til nord-Russland

Den lange flyreisen gikk fra Oslo via Køpenhavn, Moskva og Arkangelsk langt oppe i nord-Russland. Etter en enkel overnatting satte vi oss på et tog som tok oss dypt inn i skogen til en by som heter Karpagory. En togreise på nesten 12 timer. Hele dette enorme prosjektet hadde vært forberedt veldig grundig i flere måneder på både russisk og norsk side. Møtet på togstasjonen var uforglemmelig. Der stod en delegasjon fra den russiske administrasjonen og skolemyndighetene, samt politiet som skulle eskortere oss i disse dagene. Med blålys bar det avsted på de nesten øde veiene gjennom Karpagory by til et skoleinternat der vi skulle bo i noen dager innen reisen fortsatte. Imøtekommende trafikk, en motorsykkel og en syklist ble presset ut i grøfta av politiet og fikk værsågod stå der og vente til vi hadde passert…Det var jubel i bussen der vi satt med all bagasjen på kneet. Stemningen var virkelig på topp til tross for den lange reisen. Politiet som eskortere oss Møtet mellom norsk og russisk skoleungdom Det var god kontakt mellom ungdommene allerede den første dagen. Til tross for litt språkvanskeligheter ble det knyttet fantastiske kontakter mellon russisk og norsk skoleungdom. Jeg nøt det når jeg så hvordan de fant hverandre og fikk hjärtekontakt. Våra ryska värdar hade verkligen gjort ett enkelt men kontaktskapende program. Det var alt fra ulike sportsaktiviteter til musikk, dans, sirkus, forelesniger og mye annet. Våre egne ungdommer sang, danset og spilte drama. Vi lykkes med å komme fram til leiegårdene! Kotsjkas leiegårder, hvor vi skulle bo og treffe ca.60 russiske barn på sommerferie fra hele regionen, lå langt inn i skogen, flere timers kjøring på en utrolig dårlig vei. Å være på besøk i tre dager her var nok en opplevelse som ingen av oss glemmer. Jan, en av deltagerne skrev følgende om stedet: Myggpagen i Kotsjkas "Da vi kom ut av bussen ble vi angepet av myggsvermer, det var tett med mygg overalt. Det var en spesiell russisk art som var listigere enn den norske myggen. De formerte seg og fortærte en. Det var flere tusen av dem. Vi bodde i stuer og myggen kom inn gjennom et hull i stuen. Vi var der to plagsomme dager"… Jan skriver videre: Banja (badstu) var en russisk måte å vaske seg på. Det var to kraner med kaldt og varmt vann, og vi hadde store baljer som vi fylte med vann og bare helte over oss. Når du ikke har vasket deg på 3-4 dager og er svett og lukter dass, er det en opplevelse å kjenne at. nå er jeg ren…" Andreas skriver: "Russerne var veldig flinke fra de småbarnslige stafettene til basketball, fotball og vollyball. Jeg er glad at vi slo dem et par ganger, ettersom vi tapte nesten alltid…" Tilbake via Den Røde Plass i Moskva Når vi forlot togstasjonen i Karpagory var det mange av elevene som stod sammen i klynger og gråt før det var tid for å si farvel. Jeg håper at dette møte mellom russisk og norsk ungdom skal sette dype spor og bety noe viktig og positivt for alle i framtiden. Og det er jeg overbevist om at kommer til å skje. Jeg og mine medarbeidere hadde en liten overaskelse å tilby til slutt. Når vi kom med flyet til Moskva hadde vi noen timer på oss før flyet skulle gå videre. En fin buss stod og ventet på oss og tok oss til sentrum av Moskva og Den Røde Plass. Det ble gledesjubel når alle forstod hvor vi var på vei. Andreas skrev denne kommentaren; "vi nøt alle den siste dagen i Moskva og på Den Røde Plass, der vi til og med var på McDonalds"… Den Røde Plass, Moskva Dansuppvisning Här berättas historien om den norska flaggan

---

Enda en vinter med mat til russiske skolebarn?

Det arbeidet vi gjorde de siste to vintrene ved å gi et måltid mat per dag til russiske skolebarn, er kanskje blant det fineste og mest effektive vi kunne gjøre for dem. Tenk deg selv, 1000 russiske skolebarn får mat hver dag på skolen. Resultatet blir, bedre helse, bedre skoleresultat og bedre konsentrasjon i skoletimene. Vi støtter og gjør det lettere også for barnas familier på denne måten. Alt dette har forberedt veien for en fin kontakt mellom våre land. Alle i området vet at vi i Sverige og Norge bryr oss om barna deres. Du forstår sikkert hvilken positiv effekt og hvilke inntrykk det gir. Nå håper vi at vi kan gå videre også dette året . Men forskjellen blir at vi nå velger ut de barna som har det absolutt vanskeligst. Det foregår en vurdering på skolene hvilke skolebarn som har størst behov for denne hjelpen. Nå avhenger det av oss her hjemme hvor mange barn vi kan hjelpe. Matprogrammet begynner i januar og pågår til mai. Men vi må allerede NÅ starte innsamlingen for å klare vinterens "matprosjekt". Mitt tilbud til deg, din familie, din arbeidsplass, din bedrift, din skole eller din menighet er å være med denne vinteren slik at russiske skolebarn langt oppe i nord skal få spise seg mette. All mat kjøpes og lages på stedet av skolepersonalet. Tenk på følgende: For 5 kroner gir du et russisk barn et måltid mat hver skoledag. For 100 kroner gir du et måltid mat til et russisk barn i en hel måned. For 500 kroner gir du et barn et måltid mat hver dag i de kommende fem månedene som prosjektet pågår. Takk for at du er med i denne støtten til russiske skolebarn!

---

Nye store utfordringer i Bolivia Arbeidet går hele tiden videre for å forbedre mulighetene til barna og ungdommene på El Arca. Her har vi i lang tid hatt en stabilitet som gjør at våre gutter kan gå videre i livet. Men vårt mål er å hele tiden forbedre og utvikle El Arca til å bli så bra som mulig for barna og de ansatte. Allerede når Ana Maria og hennes mann Santi var her og besøkte oss i våres, besluttet vi oss for blant annet å intensivere arbeidet blant alle barn og ungdommer som lever ute på gatene. Bare for noen uker siden ble vi igjen minnet om det harde livet blant gatebarna. Enda en av jentene vi kjenner har tatt sitt unge liv. Kjære venner og støttepartnere! Nøden er ufattelig og barna lever i en veldig stor desperasjon. Tilstrømningen av barn som havner ute på gatene blir bare større og større fra dag til dag. Her må vi nå gi Ana Maria økte ressursser for at hun skal kunne arbeide mer effektivt direkte på gata. Vi må med kraft opparbeide et stor støtte til henne. Nå har vi tre store og konkrete behov til arbeidet hennes på gata: · En egen person-bil som hun og hennes medarbeidere kan disponere døgnet rundt. · Snarest mulig ansette en person som arbeider med Ana Maria. · Forbedre hennes økonomiske muligheter til å hjelpe alle de barn og ungdommer som hun kommer i kontakt med. Det redder liv… Ana Maria og jenter som lever ute på gaten

Til Bolivia Nå, den 10 oktober reiser jeg til Bolivia. Jeg håper at jeg allerede da kan oppmuntre henne med beskjeden om at hun snart skal få større og mer effektive ressursser. Vi skal ta et enhetlig overblikk over alt som må gjøres både på kort og lang sikt. Som jeg har skrevet så mange ganger er våre bolivianske venner verdt all den støtten de bare kan få i det som de utfører blant de barna som ingen bryr seg om. I Salme 10:18 står det følgende: Gud hører ropet fra de foreldreløse og fra alle som er undertrykket. Det gjør også vi og vi har en mulighet til å gjøre noe for alle dem som lever i nød og fornedrelse på gatene i Cochabamba. Vi sitter ikke handelslammet. Gjennom å gi våre bolivianske venner de resursser de trenger, kan vi gjøre utrolig mye. Og mer skal det bli… Takk for at du er med og gir oss disse ressurssene. Varme hilsner fra Jörgen

 

Tillbake til startsidan

Ansvarig för BRA's sidor:
Björn Wilhelmson