Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Augusti 2002 Til nyhetsbreven...

---

Indehåll: Gjennom stor dramatikk ble vi tvunget til å forlate El Arca med våre 42 gutter På flukt! Dramatikken fortsetter Norsk sykepleier til Bolivia Personlig fra familien Krogstad i Bolivia Bli en BRA verver! Kan du gi 200 kr ekstra pr måned?

---

Gjennom stor dramatikk ble vi tvunget til å forlate El Arca med våre 42 gutter Gjennom flere år har vi levd med et press på oss om at vi måtte flytte ut av huset som myndighetene i Bolivia har latt oss ha til gatebarna. Trusselen har kommet og gått, men vi har håpet og trodd at vi skulle få bli inntil vi fikk vårt eget senter for barna. Eieren av El Arca fikk huset sitt beslaglagt av politiet for mange år siden, ettersom han drev med forskjellige kriminelle aktiviteter med huset som base. Plutselig, nå i juli, kom han med en domstolsavgjørelse i handa og krevde å få huset tilbake. Hvordan alt dette kunne skje uten at vi hadde blitt underrettet, vet vi ikke. Men avgjørelsen var meget dramatisk. Vi fikk bare 15 dager på oss å flytte ut med barna! Hvordan finner man et nytt hus for 42 gutter på to uker? Våre ledere i Bolivia forsøkte å forhandle med eieren, men samtidig var alle redde for ham. Den kriminelle bakgrunnen hans var meget grov. Fredag den 26. juli måtte guttene og lederne i all hast forlate El Arca med alt materiell for å bo noen dager på et annet barnehjem som hadde to ledige hus. Nå bor de i et annet hus som vi har fått leie en stund.

På flukt! Kjære venner! Som dere forstår, så har den siste tiden vært ubeskrivelig dramatisk. Å tvinges til å flykte med 42 gutter fra hjemmet sitt og en trygg tilværelse de har hatt i flere år, er noe fryktelig. Vi var faktisk redde for at de skulle havne på gata igjen. Som en siste utvei var lederne våre beredt på å låne store telt fra militæret som en slags nødbolig. Men i siste stund skjedde underet, og vi fikk tilfeldigvis låne et hus. Idag är de inte längre på El Arca

Dramatikken fortsetter Nå gjelder det bare å finne en permanent løsning for bosted og lokaler for guttene. Alt finnes selvfølgelig der ute i Bolivia, men vi savner fremdeles tilstrekkelig med økonomiske ressurser for å kunne kjøpe det vi behøver. Akkurat nå går vårt såkallede "markfond" opp til 570.000 kr. Men vi trenger snart ytterligere 300.000 kr for å få et godt utgangspunkt for forhandlinger når vi skal se på forskjellige tomt- og bostedsalternativ. Jeg kommer nå personlig å reise til Bolivia i oktober og bli minst en måned for å forsøke å finne den rette løsningen. Vi hadde naturligvis håpet å få mer tid på oss på å samle inn penger, men nå står vi i midt oppi denne situasjonen og må på en eller annen måte finne en god løsning. Jamile, en av dem som fick fly från El Arca

Norsk sykepleier til Bolivia Den norske sykepleieren Aud Hjelpdahl var for en tid tilbake ute i Bolivia og arbeidet med oss på akutt sykepleie blant gatebarn og hjemløse. Nå i oktober reiser hun igjen ut for å arbeide i tre måneder sammen med Ana Maria på gata.

Personlig fra familien Krogstad i Bolivia Før dramatikken oppstod i Bolivia skrev Hege Krogstad følgende: Vi har to hjem nå, Norge og Bolivia. Hva forventet vi oss da vi bestemte at vi skulle til Bolivia for ett år siden? Nesten ingenting. Jeg visste knapt at Bolivia var et land på kartet. Og nå har det blitt et hjem! Hva gjør vi her i Bolivia? Mest av alt så lever vi her. De to største barna går på skolen, vi handler, drar ut og bader eller leker med de minste barna. Er hjemme, leser eller går en tur. Det er den ene delen som vi har brukt mest tid på. Den andre delen som har preget oss mest, er deltagelsen i gatearbeidet, og de fattige vi møter når vi er ute. Vi lever i to verdener. Vi er privilegerte som får lov til å være med å hjelpe, og privilegerte som har fått blitt kjent med Ana Maria og Santi. De, sammen med familien sin, har også blitt vår familie her nede. Maken til hjertevarme og gjestfrihet skal man lete lenge etter. Vi har hatt mange opplevelser her nede som vi aldri kunne ha drømt om da vi var i Norge. Det er vanskelig å trekke ut enkeltepisoder, men noen står sterkere enn andre. Barnehjemmet El Arca, med alle de flotte og nydelige guttene, er av de positive. Gatebarna lever et annet liv, men også der har vi fått positive relasjoner. Hvor fantastisk at de kjenner oss igjen med smil, håndtrykk og klem. Jeg får gjerne holde babyene, så de selv får spise. Sist gang da vi var ute med mat, fikk Ana Maria og jeg glitter på kinnene og øyelokkene av en av jentene. Boksen var nesten tom, men hun ville gjerne dele med oss. Flere nyfødte babyer er det på gata nå. To av de sistfødte, er født på "Hotel Negro", et forferdelig sted som en del av gatebarna overnatter på. Fremdeles er det noen store maver igjen. Og flere kommer nok etter hvert. Det er livets gang. Og det er mye lidelse å se. Menneskene blir et resultat av det livet de lever. Med vold, utroskap, mishandling, rus, robbing, mord og selvmord. Alt dette har vi fått kjennskap til. Og det er klart det preger oss. Ikke for å kritisere noe, men vi ser at det livet vi levde i Norge var overflatisk, med lite følelse for andre og ikke minst med lite tro på at vi kunne gjøre noe. Her er det bare å gå ut av døra, så er vi midt oppi det. Vi visste ikke at det fantes så mye nød. Vi visste det med hodet, har jo sett det på tv og på bilder. Likevel visste vi det ikke. Nå vet vi, på en annen måte; med hjertet. Og vi har sett det med våre egne øyne. Vi kjenner mennesker som lever langt under fattigdomsgrensen. Og dette vil vi reise tilbake til. Det gir livet mening. Hva er vel bedre enn å se lyset i en annens øyne, vite at jeg har vært med på å få fram det. Og det er ikke så mye som skal til. Mammaen til den lille jenta vi har tatt omsorgen for, er på sykehus. Hun venter på operasjon. Vi var der i går. Hun hadde ikke spist siden dagen før, i påvente av operasjonen. Men det ble ingen operasjon den dagen. Vi besøkte henne på kvelden, etter matutdeling i parken. Hun var frustrert og sulten, med tårer i øynene. Men kjøkkenet var forlengst stengt for dagen. Vi hadde med to appelsiner, men Tage gikk straks ut og kjøpte flere pakker kjeks og drikke til henne. Vi hadde også med tegnesaker, for hun liker å tegne. Da blir kanskje ventetiden kortere. Hun smilte da vi dro, og smilet nådde helt opp til øynene! Vi bryr oss om henne, og jeg tror hun merker det. En liten klessinnsamling blant nordmenn har vi satt i gang her. Mange skal hjem til Norge, og har sikkert endel til overs. Noen poser har vi allerede fått. Vi har gitt det til Ana-Maria som vet hvor det trengs mest. Hver dag er det folk i nød innom huset hennes. Bl.a. har hun gitt klær til en fattig kvinne med fem barn. Hun gråt da hun fikk klær av Ana Maria, klær som vi har samlet inn. Vi har hatt en "annerledes" tid her i Bolivia. Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi har blitt glad i landet og menneskene. Selvfølgelig savner vi mennesker i Norge, men det er til å bære. Vi vet at vi skal være her; det er vårt hjertes lengsel akkurat nå. Hege.

Bli en BRA verver! Kan du tenke deg å avsette litt tid hver måned for å verve en ny støttepartner til Barnas RedningsArk? Du trenger kanskje ikke mange minutter på å fortelle om BRA og kanskje gi en folder om arbeidet til en venn, slektning eller kanskje en arbeidskamerat. Det vil gi oss flere støttepartnere, som gjør at vi kan bli betydelig mer effektive i å hjelpe barn som lever i total desperasjon og håpløshet i forskjellige deler av verden. Å verve én person hver måned er kanskje for mye for deg? Men kanskje er halvparten mulig? Seks støttepartnere hvert år som i sin tur verver like mange. Den tanken er fullt mulig å gjøre virkelig! Om du ønsker å være med på dette, så kontakt oss, så får du brosjyren vår som du kan gi til den du verver. Kontakt oss på noen av de adressene langst ner på siden. De minsta lever i största misär... Värva fler så kan vi hjälpa fler

Kan du gi 200 kr ekstra pr måned? Kjære venner og støttepartnere. Vi kommer med en inderlig oppfordring til deg om en ekstra støtte til arbeidet blant gatebarna i Bolivia. Etter å ha lest nyhetsbrevet, vet du hva som har skjedd. Vi har et stort behov for å få inn en ekstra støtte utover din vanlige gave. Har du noen mulighet til å gi 200 kr ekstra hver måned fra august til og med desember? Det ville bety at vi kunne vende den økonomiske situasjonen slik at vi kan møte de økonomiske behovene betydelig lettere. Kunne du spare inn på noe og satse denne ekstra summen som ville bli til meget stor velsignelse? Om vi alle hjelper til med denne ekstra summen hver måned fram til årets slutt, har vi en helt annen økonomisk situasjon. Fra august til desember er det fem måneder. Det blir 1000 kr ekstra for deg utover din vanlige gave. Men om du ikke ønsker å dele opp denne summen hver måned, så går det selvfølgelig an å gi en engangssum på 1000 kr. Exempel på mark vi önskar köpa

Tillbake til startsidan