Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Mai 2003 Til nyhetsbrevene...

---

Innhold: Din hjelp og støtte når helt fram Nå trenger vi din hjelp til å fylle "byggekassa" Berettelser fra Olga i Bolivia Mat til russiske skolebarn Ny leder på El Arca! Solidaritetsdag på Högalidsskolan Hjelp Ana Maria med å fylle suppegryta

---

Din hjelp og støtte når helt fram I de siste månedene har vi alle kunnet glede oss over en svært god utvikling i arbeidet for gatebarnas framtid. Da vi i oktober 2002 fikk kjøpe landområdet til guttene på El Arca og samtidig åpne senteret Rosa de Saron for unge mødre, ble det starten på noe helt nytt. En glede ble spredt blant alle medarbeiderne og giverne våre. Drømmen vi hadde om et eget senter for guttene og et hjem for mammaene på gata ble plutselig en virkelighet. Alle dere som gjennom årene har lest og hørt oss snakke om drømmene våre, fikk nå se dem bli oppfylt. Amazonas har mange forskjellige bielver som til slutt blir til en stor elv. Men det begynner med regndråpene i Andesfjellene. Jeg tror det er slik vi må se det for å kunne arbeide videre. Du og jeg er dråper, små eller store tilløp som gjør det mulig å drive arbeidet videre slik at enda flere barn kan få en ny start i livet. Jeg håper du mer enn noen gang kjenner deg inspirert og motivert til å fortsette å hjelpe oss med å utvikle arbeidet på alle områder. NÅ HAR VI FULL FRIHET TIL Å BYGGE VIDERE, OG JEG HÅPER INDERLIG DU VIL HJELPE OSS MED DETTE!

Nå trenger vi din hjelp til å fylle "byggekassa" I det siste har guttene våre bodd i huset som fulgte med da vi kjøpte landområdet. Vi har innredet huset og bygd om en del.        Samtidig planlegger vi å bygge små boenheter til guttene slik at de kan bo sammen i mindre familier. Dette vil vi begynne med så snart vi får inn de pengene vi trenger. Akkurat nå blir en bygningsplan utarbeidet for landområdet som innbefatter griseavl, høns og andre dyr. Jorda har vi allerede begynt å dyrke i en liten målestokk, men også her vil vi kunne øke omfanget slik at vi kan høste grønnsaker, mais og poteter. Dette vil gå til guttene på El Arca og jentene på Rosa de Saron, men vi håper likevel at vi også skal kunne selge noe av det vi høster for å få inn litt penger til sentrene. Mulighetene er mange, men vi trenger din hjelp.

Berettelser fra Olga i Bolivia Vår svenske medarbeider Olga skriver hele tiden om alt som skjer fra dag til dag i Bolivia. Her er noen inspirerende linjer fra henne om hverdagen. Läs alla hennes brev här... Gulrotlandet En ettermiddag hadde alle guttene som var hjemme arbeidet i grønnsakshagen. Det å luke gulrøtter er vel ikke akkurat deres favorittsysselsetting, men de jobbet og slet i gulrotlandet under den steikende sola. Etterpå ble det servert brus til alle. Det er luksus med brus midt i uka, men det var det verdt etter så hardt arbeid. Guttene luker i gulrotlandet Klær og leker Søsteren min, Emma, og venninnen hennes, Emilie, har vært her i en måned. De hadde med seg bager stappfulle av leker og klær fra Sverige. Det gledet Ana Maria mye å kunne fylle på klesbeholdningen i huset. Det er mange som kommer til henne for å få hjelp, og hun lager små "startpakker" med klær når jentene på gata får barn. Det holdt også til utdeling av klær blant de minste guttene på El Arca. Guttene stod spente i kø og kom inn én etter én for å prøve. Forventningen lyste i øynene deres mens de ventet på tur. De sliter veldig på klærne sine. De er jo gutter, og det sliter dessuten på klærne å alltid vaske dem for hånd med børste. De bolivianske klærne er ikke spesielt holdbare, så de er veldig glade for å få klær fra Norge og Sverige, selv om de er brukt. Guttene ble så fine i sine nye klær, og det strålte virkelig fra dem da de viste seg fram med det de hadde fått. Språkstudier... Guttene er svært opptatt med skolen, lekser, terapigrupper, klesvask, baking og annet. Men vi har ennå hatt mye tid til lek, spesielt med de minste guttene. Det har vært fotball, og Emma og Emelie har lært dem svenske leker. Nå kan man dessuten høre guttene rope på klingende svensk: "duktiga killar" og "jättebra". Jeg forsøker å forklare dem at svensk er et lite og uviktig språk, og at de burde engasjere seg mer i engelskstudiene sine, men jeg taler for døve ører. De er overbevist om at det er svært viktig å kunne svensk. Utflukt En dag dro vi på utflukt med så mange av småguttene som vi kunne presse inn i bilen. Vi dro opp mot fjellet, og da veien tok slutt, fortsatte vi en bit til, og så dro vi på oppdagelsesferd. Guttene løp omkring som ville høns og jaget kaniner og hverandre. Da vi skulle gå opp mot fjellet, kom Emelie til å trampe på en fem cm lang tagg som gikk rett gjennom skoen hennes, og dypt inn i foten. Jeg fikk æren av å dra den ut, og blodet sprutet. Heldigvis hadde vi våtservietter og plaster i bilen. Guttene syntes det var veldig spennende, og da Emelie fikk et plaster som så ut som en tatovering av en hval, hadde plutselig alle skadet seg og trengte plaster... Det ble en vellykket dag, men den sluttet med en punktering. Enrique skifter dekk Guttene hjalp meg med å skifte dekk. Det er meget mulig at det hadde gått fortere om jeg hadde gjort det selv, men de var så glade for å spille helter. Enrique, som så på sitt favorittprogram, lot TV-en være og kom for å hjelpe. Det ble mørkt før de var ferdige, så jeg var glad jeg hadde en lommelykt i bilen. Hvor man skulle lyse, var det derimot noen uenigheter om, til fortvilelse for dem som skiftet dekk. Rosa De Saron På senteret for unge mødre, Rosa de Saron (RDS), har vå nå ni jenter, fire barn og tre barn på vei! En mamma skal forløses ved keisersnitt. Det kommer flere og flere til RDS, men nå har vi inntaksstopp. Vi har helt enkelt ikke plass til flere. Vi trenger et større hus snart. Giovanna med sin lille Solveig Til glede for oss alle har Giovanna kommet tilbake til Rosa de Saron med datteren sin, Solveig. Det blir en tøft for henne nå. Igjen må hun begynne med terapi, og hun har en lang vei foran seg. Vi ber og håper at hun denne gangen vil jobbe videre med problemene sine og skape en framtid for lille Solveig. Det var tungt å se henne på gata, skitten, med limflaska i handa og datteren uten bleie. Margarita og Ruth med sine nye madrasser og et nytt steg videre i livet I tillegg har tre jenter, Adela, Margaritha og Ruth, gått videre andre etappe. De har vært på Rosa de Saron nesten helt fra begynnelsen. Her om dagen hadde vi en seremoni der vi feiret dem. Mens alle var samlet, gav Ana Maria til kjenne hvem som hadde gått videre. Det var alvorsfulle jenter som mottok beskjeden. De vet at det betyr nye utfordringer og enda mer arbeid. Samtidig betyr det at de tar enda et steg lenger bort fra gata. Jhoselyn 6 år flytter opp sammen med mammaen sin, Adela Etterpå kunne de gå ned og hente eiendelene sine. Mens de bar sakene sine opp, begynte gleden å komme fram i ansiktene deres. Med den nye etappen kommer også privilegier. De fikk alle pledd og puter som er flottere enn de gamle de har hatt, og så ble de vist sine nye værelser. Til nå har alle sovet i ett stort rom, så det var spennende å få sakene sine på plass i de nye rommene. Adelas datter Jhoselyn, som er seks år, fikk selvfølelig flytte med mammaen sin, og hun strålte som ei sol da hun flyttet inn sakene sine på rommet. Mammaen hennes skøyet og sa at nå var det best hun oppførte seg, så hun ikke måtte flytte ned til de andre jentene. Vår engel Felicidad og lille Moises Det hele ble avrundet med en lunsj som Felicidad hadde tilberedt. Det er ikke alle som har en engel jobbende på kjøkkenet! Men Felicidad er en engel, og hun jobber nå som kokk på Rosa de Saron. Hun er virkelig en ressurs, og hun har mange visdomsord å gi jentene når de hjelper til på kjøkkenet. Med seg på kjøkkenet har hun også barnebarnet sitt, Moises, en kjekk liten gutt på syv måneder. Hun bærer ham i et farget tøystykke på ryggen, bortsett fra når han vil ned og leke på kjøkkengulvet. Han er jentenes lille maskot, og de lokker fram mangt et smil hos ham. Hilsen Olga

Mat til russiske skolebarn I en periode har cirka 300 russiske skolebarn nå fått mat på skolene sine gjennom Barnas RedningsArk. Barna kommer fra fattige hjemmeforhold og er derfor spesielt utvalgt. Vi hjelper også flere barn som er hørselsskadet med å få høreapparater. På én skole skal arbeidet med å reparere skoletaket snart begynne. Vi kommer med fyldigere rapporter i vårt neste nyhetsbrev.

Ny leder på El Arca! Javier og Jimena og de to barna deres Etter flere års intensivt arbeid har vår venn Santi sluttet på El Arca og fortsetter nå med sine studier for å bli advokat. Samtidig som vi takker Santi for alle disse årene, vil vi også presentere vår nye leder og venn Javier, som vi har kjent i flere år. Helt ny er han likevel ikke. Javier begynte å bygge opp Rosa de Saron sammen med Ana Maria og andre ledere. Javier gikk til verket med en fantastisk innstilling og stor arbeidslyst. Han gjorde dette helt gratis, samtidig som han jobbet som engelsklærer på kveldstid. Det er virkelig en stor glede for oss å presentere Javier for dere, og offisielt hilse ham velkommen inn i en stor og viktig oppgave som leder på El Arca. Javier er 37 år og er født i Cochabamba i Bolivia. Han har bodd i Mexico i ti år, og noen måneder i USA. De siste fire årene har han jobbet som engelsklærer på et universitet i Cochabamba. I 1998 giftet han seg med Jimena, datteren til Ana Maria. Jimena er pedagog og jobber nå på et hjem for etterlatte barn. Sammen har de to søte jenter, Adrianita på fire og Camilla på ett år. Javier har fortalt at han i flere år har hatt en drøm om å hjelpe mennesker på forskjellige måter. Men aldri hadde han tenkt at han en gang skulle stå som leder for El Arca. Da han fikk spørsmålet om å bli vår nye leder, var det et sjokk for ham. Men samtidig opplevde han at dette var den riktige veien å gå, og han svarte ja etter en dags betenkningstid. VELKOMMEN, JAVIER OG HELE FAMILIEN DIN, TIL EN STOR OG VIKTIG ARBEIDSOPPGAVE!

For 11. år på rad ble solidaritetsdagen for Bolivias gatebarn holdt på Högalidskolan i Kiruna i Sverige Utsalg på Högalidskolan Også i år hadde jeg den store gleden av å delta i noen intensive dager med informasjon til elever og lærere på Högalidskolan, Norrmalmskolan og Sameskolan i Kiruna. I nærmere 20 skoletimer fikk jeg være sammen med oppmerksomme og interesserte elever i forskjellige aldre. Hengivenheten og engasjementet deres i å samle inn penger til barna i Bolivia var svært imponerende, og vi satte innsamlingsrekord i år igjen. Vi fra Barnas RedningsArk vil takke dere alle for et fantastisk arbeid. Takk, alle dere lærere som inspirerer og fostrer barna til å tenke og handle solidarisk og internasjonalt. Takk også til dere foreldre, forretningsfolk og dere andre som har jobbet og gitt penger til solidaritetsdagen. At "deres" barn og ungdommer får oppleve at det finnes en voksenverden som står bak dem med en slik innsats, betyr naturligvis utrolig mye, og det er til etterfølgelse for den kommende generasjonen. En stor takk til dere ALLE. Jörgen Les mer på Högalidskolans hjemmeside og klikk på 'SOL'

Hjelp Ana Maria med å fylle suppegryta For en tid tilbake satt jeg i bilen mellom Gällivare og Kiruna i Sverige og tenkte på den store suppegryta som Ana Maria koker to ganger i uka og deler ut til gatebarna. Jeg har jo selv vært med på matutdelingen mange ganger og sett hva som skjer rundt gryta. Men jeg har vel aldri tenkt ordentlig på hva gryta egentlig betyr. Jeg vet jo at den betyr mat til de sultne, men omkring denne matutdelingen skjer det så mye mer. Der jeg sitter i bilen ser jeg Ana Maria foran meg. Hun sitter ved den store gasskomfyren ute i gården og rører i den store gryta som er full av mat. Gryta rommer 36 liter. Det tar en halv dag å lage maten. Når hun kommer ut til parken, blir hun møtt av noen av de eldre barna, og de hjelper til med å løfte den tunge, varme gryta. Barna, de unge mammaene med babyene sine, og noen eldre ungdommer og misbrukere kommer fram. Ana Maria løfter stemmen, og etter litt blir de fleste stille. Så ber Ana Maria en bordbønn. Og mens trafikken larmer på alle kanter, er det nesten tyst der inne i den lille parken - en liten stund. Plutselig forstår jeg. Den store suppegryta betyr kjærlighet, omsorg, medfølelse og trøst. Den betyr at noen bryr seg om den som kanskje har mistet alt i livet. Eller den som aldri har hatt noe i livet. Syke kommer fram til Ana Maria, og iblant tar hun dem med til sykehus. Unge mammaer som har syke barn eller selv er syke, får hjelp. De som har sår, blir stelt. Iblant blir babyklær delt ut til de nyfødte. Mange blir oppmuntret og trøstet av Ana Maria, som virkelig elsker disse barna. Alt skjer omkring 36 liter suppe. Det er et så viktig kontaktpunkt mellom oss og gatebarna. Men det koster å fylle gryta, og her må Ana Maria få hjelp av oss alle dersom det skal fungere i framtiden. Vi har regnet ut at det koster ca. 100,- kr for hver gang den livgivende suppegryta blir laget. Ønsker du å være med og fylle gryta én eller flere ganger pr uke/måned/år, så kan du notere dette på postgiroen. Da sender vi deg nye innbetalingskort på posten for resten av 2003. Jörgen

Til startsiden