Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Januari 2004 Til nyhetsbrevene...

---

Innhold: Om ei jente La oss drømme sammen Jungelreisen for guttene på El Arca har blitt utsatt Olga drar tilbake til Bolivia for å være der i tre måneder Utviklingen på El Arca går framover Det vi ikke ser Helseprosjekt på El Arca og Rosa de Saron

---

Om ei jente Serafina er ei jente som har mye ansvar. Da hun kom til Rosa de Saron for snart et år siden, hadde hun med seg sin ett år gamle sønn Diego og en voksende mage. Da jeg kom til Bolivia i juli i fjor, var Serafina høygravid, og det tok ikke lang tid før lille Ana Maria kom til verden. Ja, hun fikk navnet sitt etter Ana Maria som er leder på jentehjemmet vårt. Serafina var 19 år da hun ble tobarnsmor. Vi vet alle at det er et enormt ansvar å fostre opp og møte sine barns behov, selv her i Norge. Tenk deg da ei jente på gata med problemer med dop, i et av Sør-Amerikas fattigste land. Jeg vet ikke om noen av oss kan forstå de forutsetningene hun har for å kunne skape en lysere framtid for barna sine. Det er en svært vanskelig situasjon, der spor av håp er vanskelig å finne. Da vi startet Rosa de Saron, gjorde vi det med det ønsket at vi skulle hjelpe disse unge jentene. Vi ville tilby dem en mulighet til å ta vare på seg selv og barna sine, som mange av dem har. Serafina er en av disse jentene som har begynt vandringen mot en tryggere framtid. Gjengen på Rosa de Saron er samlet. Serafina sitter i midten lengst framme, med rød T-skjorte.

La oss drømme sammen! Nå har det gått vel et år siden vi åpnet senteret Rosa de Saron (RDS) for unge jenter som har levd på gata. Det første året har vært en kamp på mange plan. Det har vært en glede å se de unge og medtatte jentene som har valgt å bli på senteret og arbeide på sine egne liv og kjempe for en framtid for barna sine. Men like stor som gleden er over dem som lykkes, er smerten over dem som velger å dra tilbake til gata med barna sine. Det er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå hvordan man kan velge å gå tilbake til et liv på gata, men det er den harde virkeligheten vi lever med. Det er vondt for oss å oppleve at noen av jentene drar sin vei, men det er selvfølgelig verre for de bolivianske lederne våre. Lucia sammen med lille Ana Maria De husene vi har leid dette året, har gitt oss en god start på prosjektet, men samtidig har vi sett at vi i framtiden må få noe som er større. Bor man for tett på hverandre, sliter det lett på relasjoner, og det er viktig at vi så snart som mulig får tilgang til større områder, slik at vi kan oppnå et bedre resultat i arbeidet med jentene. Vi skulle så gjerne se at jentene og ungene deres fikk muligheten til litt mer privatliv, slik at ikke alle går oppi hverandre hele tiden. Det er mye glede på Rosa de Saron Dette er en drøm vi har, og dersom vi alle drømmer samme drøm og har denne visjonen for RDS og framtiden, så kommer det også til å bli en virkelighet. Kanskje og forhåpentligvis allerede dette året. Gang på gang får vi rapporter fra lederne våre i Bolivia om at de så fort som mulig ønsker å få bedre muligheter til å ta hånd om disse unge jentene og virkelig gi dem en ny sjanse i livet. Vi vet at vi må kunne gi dem et godt alternativ og en bolig der de virkelig trives og der livene deres kan forvandles. Etter avsluttet terapiprogram får jentene hjelp til å ta en utdannelse og få mulighet til å forsørge seg selv og barna sine. Målet er jo at de skal kunne vende tilbake til samfunnet og evt. få kontakt med familiene sine igjen. Jörgen

Jungelreisen for guttene på El Arca har blitt utsatt Den eventyrlige reisen til jungelen vi skrev om før jul, har blitt utsatt av ulike årsaker. Men den kommer til å bli gjennomført, antakelig i juni.

Olga drar tilbake til Bolivia for å være der i tre måneder I ett år var Olga Hermansson i Bolivia og arbeidet sammen med de bolivianske lederne. Hun kom hjem i desember, men skal reise tilbake igjen og bli der i tre måneder. Arbeidsinnsatsen hennes betyr svært mye for oss alle i Barnas RedningsArk. Sammen med de bolivianske lederne skal hun nå arbeide med å utvikle forskjellige prosjekter som ligger foran oss. Vi ønsker Olga lykke til på sitt viktige oppdrag i mars, april og mai måned. Les alle Olgas reisebrev her

Utviklingen på El Arca går framover Det nye taket på El Arcas sidebygg Nå er taket ferdigbygd, så når regnet kommer, er vi forberedt! Guttene har jo selv vært med på å bygge og legge taket, så de er veldig stolte. Landområdet, der de nå sakte, men sikkert bygger sitt hjem, er deres eget. Vissheten om at ingen kan ta hjemmet deres ifra dem, har en veldig positiv innvirkning på stemningen blant guttene. De er mer motivert og engasjert i det som skjer på El Arca enn noen gang. Glem ikke at det vi får se vokse fram i dag, er resultatet av mye arbeid og kjærlighet. Vi her hjemme og alle der ute i Bolivia står på, og utviklingen går sakte, men sikkert framover. Vår nye medarbeider, Jimena En annen god nyhet som vi med glede kan fortelle, er at vi har fått en ny og etterlengtet medarbeider på El Arca. Det er Jimena. Hun er gift med Javier, lederen vår på guttehjemmet. Hun har lenge hatt en lengsel etter å gå inn i arbeidet mer aktivt, men det er ikke før nå i år at alt har lagt seg til rette slik at hun kunne gå inn i tjeneste hos oss. Jimena, som er pedagog og har jobbet med foreldreløse barn i over syv år, tar nå over hovedansvaret for terapien. Vi ser virkelig fram mot å få jobbe sammen med Jimena, som har et brennende hjerte for Cochabambas lidende barn! Viktoria Alle hjelper til på det nye El Arca

Det vi ikke ser Jeg tenkte på dette her om dagen, at det vi driver med, virkelig er et langtidsprosjekt. Vi har hatt El Arca i nærmere 9 år, og det er først nå at noen av de eldste guttene begynner å bli ferdige med utdannelsen sin og flytter ut. Dette er resultater vi kan se veldig tydelig, men det finnes også ting vi kanskje aldri kommer til å få vite. Som jeg har skrevet tidligere, så er arbeidet vi gjør så mye mer enn å gi disse barna klær, mat, utdannelse og tak over hodet. Vi gir dem kjærlighet og verdier de kan ta med seg videre i livet, som takknemlighet, ærlighet, flid og omtanke. Mye av dette skjer i det skjulte. Det kan være en setning de hører, en handling de legger merke til, en klem de aldri glemmer og som de om mange, mange år kan si var det som gjorde forskjellen. Å kunne arbeide og gi av seg selv uten å alltid få direkte respons og resultater, er noe som til tider kan være veldig vanskelig. Som mennesker vil vi ha og trenger bekreftelse, men ikke tro at fordi du ikke ser frukten i dag av det du gjorde i fjor, at det ikke var verdt noe. All hjelp og innsats er verdifull og er med på å ruste barna våre til et bedre liv. Hubert som skrev ett brev Et godt eksempel er Hubert, en veldig sjenert gutt på El Arca som jeg aldri fikk noe særlig kontakt med da jeg var der. Jeg forsøkte å få kontakt, men fikk ingen respons og tenkte at min tid sammen med guttene på El Arca ihvertfall ikke spilte noen rolle for ham, at han fikk ikke noe ut av det. Jeg reiste hjem uten å ha kunnet gjøre noe for Hubert. Så kom Olga også hjem, og da hun besøkte oss hadde hun med seg et brev - fra Hubert. Det var et langt og ærlig brev, dekorert med tegninger og et bibelvers til meg til oppmuntring videre i livet. Her er noe av det han skrev: (...) "Jeg vil fortelle deg noe om meg selv. Jeg er veldig sjenert og redd for å snakke med mennesker. Jeg er ikke like innpåsliten som mange av de andre guttene fordi jeg liker å være annerledes, men denne redselen har hindret meg fra å snakke med deg. Som de andre guttene ville jeg konversere med deg og fortelle deg ting, men jeg turte ikke." Jeg fikk også fire armbånd som han ikke hadde turt å gi meg mens jeg var der. Han skrev: (...)"de er laget med kjærlighet. Håper du liker dem." Viktoria

Helseprosjekt på El Arca og Rosa de Saron Vi får stadig rapporter fra Bolivia om at flere av guttene og jentene våre trenger både lege og tannlege for å få hjelp med problemene sine. Nå har den økonomiske belastningen blitt så stor på dette området at vi må gjøre en ekstrainnsats for de som trenger det. Det handler om vonde og verkende tenner, problem med øyne og ører, behov av vitamin- og jerntilskudd og ulike vanskelige infeksjoner hos flere av jentene. Vi vet alle at god helse er viktig. Når vi er friske, gir det oss overskudd og energi. Vi vil ikke at barna og ungdommene bare skal overleve, men at de også skal være friske og ha det bra. Jörgen Edgar og Brayan trenger tannleg

Til startsiden