Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Mai 2004 Til nyhetsbrevene...

---

Innhold: Skolene i Kiruna viser igjen sin solidaritet med Bolivias gatebarn Olga tilbake til Bolivia Rosa de Saron Barnas dag Egen brønn på El Arca

---

Skolene i Kiruna viser igjen sin solidaritet med Bolivias gatebarn Den 7. april var det klart for hjemmebakt brød, lotterier, 5-kamp, loppemarked og mye glede og engasjement på Högalidskolan i Kiruna. For 12. år på rad arrangerte en hengiven lærerstab og målbevisste elever den årlige solidaritetsdagen for Bolivias gatebarn. Det var Högalidskolan, Sameskolen og Norrmalmskolan som sammen stod for innsamlingen. Som alltid var det en fantastisk opplevelse å se hvordan et dypt engasjement kan gi et så flott resultat, og hvordan elever og lærere sammen kan påvirke sin omverden til å bry seg om barn i et annet land. Alle dere som støtter arbeidet er ikke bare en del av organisasjonen, dere er Barnas RedningsArk. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Takk til alle dere som var med og gjorde innsamlingen mulig! Viktoria      Mange mennesker og stor aktivitet på Solidaritetsdagen i Kiruna.

Olga tilbake til Bolivia I en tid nå har Olga vært tilbake i Bolivia etter å ha vært hjemme noen måneder. Nå skal hun arbeide der i en tremåneders periode til. Her kommer hennes første inntrykk: El Arca venter Klokka er 9.00, og jeg er på vei til El Arca. Jeg kjører bilen gjennom leira som har lagt seg der bekkene krysser veien. Det har vært en lang og våt regntid. De grønne eukalyptustrærne dufter. Vel framme møtes jeg av stillhet og en tom gårdsplass. I matsalen i andre etasje sitter tolv flittige små gutter med nesene oppi bøkene sine. Det er leksetid for dem som har ettermiddagsskole. Resten av guttene er på skolen. Eduardo er dypt konsentrert mens han leser lekser Bak huset står Nelly, en av de fire nye kvinnelige medarbeiderne, og vasker klær ved siden av et fikentre som bugner av frukt. Jeg går rundt og ser på landområdet. Maisplantene vokser seg høye. Kaninene ser ut til å trives i sine nye adobe-hus, og gården kryr av høns og kyllinger. En and vagger forbi med sine tretten unger på rad. Etter regnperioden er det nå grønt og frodig på El Arca Jeg går opp i andre etasje for å hilse på guttene mine. Av noen får jeg en klem, andre er blyge og gjemmer ansiktene i bøkene. Kl 12.00 drar jeg sammen med Nelly til skolen til småguttene for å hente dem. Vi venter en stund, og snart kommer de løpende. Jeg ramler nesten over ende når de klemmer meg. De er så søte i skoleuniformene, med nye, rutete ransler og velklippede frisyrer. De prater i munnen på hverandre og lurer på om de får kjøre bil hjem. En liten gutt står stille og ser på. Jeg bøyer meg ned og hilser og får en blyg klem. Han forteller at han heter Alejandro og er seks år. Så trenger vi oss inn i bilen og drar hjem til El Arca. Senere på dagen ankommer fire nye gutter. To av dem har vært på El Arca tidligere, og to er helt nye. Totalt er det nå syv nye gutter siden jeg dro i desember. Med meg til Bolivia har jeg min venninne Ylva. Den første uka var vi mest på El Arca og i byen. Vi var med og delte ut mat på gata, og Ylva fikk møte noen venner. Vi dro til et overnattingssted for gatebarn. Vi møtte bl.a. Betty, som har blitt veldig tynn, og jeg tror hun lider av en alvorlig sykdom. Benene hennes var hovnet opp, og hun hadde vansker med å gå. Ellers var det mange nye babyer og småbarn der. Det gjør vondt å se dem. Olga

Rosa de Saron En dag besøkte vi jentehjemmet Rosa de Saron. Det var så gøy å se jentene igjen og hvordan de hadde utviklet seg. Vi hadde med oss gaver, og de ble kjempeglade. Vi hadde også kjøpt dukker til barna deres. Seks av jentene har vært der i noe lenger tid og virker nå mer stabile. Olga er tilbake i Bolivia. Her på Rosa de Saron sammen med Araceli og lille Julio Araceli 14 år Vi møtte Araceli for første gang. Livshistorien hennes er tragisk. Da hun var tolv år forlot hun familien sin og ble ei gatejente. Der sniffet alle vennene hennes skolim. På gata lærte hun seg raskt at det var lettere å selge kroppen sin enn å begå ran. I går fylte Araceli 14 år. Nå bor hun på Rosa de Saron, hun trenger ikke selge kroppen sin for å få mat, og hun trenger ikke lenger skolim for å døyve sulten og vonde følelser. Hun får hjelp til å bearbeide opplevelsene sine og indre sår, og hun har nå håp for framtiden. Araceli har en tragisk livshistoria Rosa de Saron har nå eksistert i 1 1/2 år, og vi er så glade for å ha et alternativ å tilby disse jentene som på grunn av uutholdelige omstendigheter, mishandling, utnyttelse og fattigdom har forlatt familiene sine. Diego og Julio Diego og Julio heter to små gutter. De er henholdsvis to og tre år gamle. For mindre enn et år siden så framtiden deres mørk ut. De bodde på gata sammen med mammaene sine. Noen ganger fantes det mat, andre ganger ikke. Noen ganger var de rene, men som oftest var de skitne. Noen ganger var det stekende varmt, andre ganger frøs de. Noen ganger var de friske, men ofte hadde de magesyke.     Diego (t.v.) og Julio (t.h.) er glade for at mammaene deres har forlatt gata. I dag bor de på Rosa de Saron fordi mammaene deres tok en vanskelig og modig beslutning - å forlate gata. De har valgt en annen framtid for seg og barna sine. De små sjarmtrollene er veldig gode venner. De liker å sparke ball og sykle, og den boblende latteren deres smitter de som er i nærheten. Olga

Barnas dag Den 12. april var det barnas dag i Bolivia. Vi bestemte oss for å feire på forskudd, og på lørdagen ble det laget stor fest med kylling, pølse, grillede bananer og osteris. 60 liter hjemmelaget jordnøttdrikke gikk med, og midt på dagen var det pause med godteri og såpebobler. Vi hadde også planlagt en fotballturnering i løpet av dagen, men siden det ble mørkt før vi ble ferdige, måtte vi fortsette dagen etter. Fotballturnering på El Arca På søndag ble fotballturneringen avsluttet med stor prisutdeling. På mandag feiret alle guttene på sine respektive skoler, og på tirsdag innbød barnevernsmyndighetene til fest for alle barnehjemsbarn på stadion i Cochabamba. Det ble med andre ord fire dagers festing for guttene våre. Festmiddag på barnas dag. Myndighetene har i år oppfordret til at dette skal være et år for barna, og ikke bare en barnas dag. De har rettet seg mot familiene og poengtert barnas verdi og rettigheter. Det virker som et steg i riktig retning i et land som ikke har allmenn skoleplikt, der slag er vanlig oppdragelsesmetode, og der barna alt for ofte foretrekker å bo på gata enn hjemme hos familien. Olga

Egen brønn på El Arca Gjennom det fantastiske landområdet vi disponerer, finnes det store og nødvendige muligheter til å bygge ut i takt med at vi får økonomiske ressurser. Byggekassa må stadig fylles så vi kan gå videre med utbyggingen. Det vi trenger å gjøre nå er å borre en brønn, slik at vi får en effektiv vannforsyning. Da slipper vi å betale for å få vann til El Arca. Vi blir heller ikke avhengig av regn og tørkeperiode, men kommer alltid til å tilgang på godt vann, året rundt. Vi har også andre byggeprosjekter som venter. Det gjør at vi hele tiden har et stort behov for å få inn penger til byggekassa. Takk for at du hjelper oss å bygge videre. Jörgen     Store og små, alle hjelper til med å bygge.

Til startsiden