Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Juni 2004 Til nyhetsbrevene...

---

Innhold: Et langsiktig mål En tøff start på skolen Miguel forteller om livet sitt Maishøst på El Arca Det bygges videre på El Arca Mens vi venter på at streiken skal slutte Octavio vil bli lege Takk, Ingegerd! Till sist

---

Et langsiktig mål Vi har et langsiktig mål med å hjelpe gatebarna. Målet er at de skal bort fra gata for aldri å vende tilbake igjen. Ellers er jo arbeidet meningsløst. Det er lett å kjenne entusiasme for et prosjekt en liten stund. Men det er noe helt annet å stå fast og urokkelig i en visjon år etter år. Årene har gått, og noen av guttene er nå inne i intensive studier for å få et yrke. Det har vært en lang vei å gå! Først skal de bort fra gata og forlate det livsmønsteret de er vant med. Det er en tøff periode av rehabilitering. Siden venter skolen, og til slutt en yrkesutdannelse. Men nå begynner vi å nå målet for flere av guttene våre. De bolivianske lederne våre står urokkelige ved guttenes side i med- og motgang for at målet skal nås. De gjør et fantastisk arbeid! Men både lederne og guttene stoler på at vi her hjemme står ved løftene våre og klarer vår del av arbeidet, nemlig å skaffe de pengene som de er avhengige av for å lykkes med sin oppgave.

Jaime studerer på teknisk institutt

Erland på vei til skolen

Livet på gata

En tøff start på skolen Tre av guttene våre, Orlando, Nelson og Huber går førsteåret på det tekniske gymnaset i El Paso, en mil utenfor Cochabamba. Deres inntreden på skolen gikk til slik: Guttene måtte kle seg i shorts, og så teipet de eldre studentene for øynene deres. Deler av håret ble raket bort. Så ble de ledet ut til de eldre studentene som hadde preparert et langt bord med motorolje. Der måtte de gli fram og tilbake mens de andre penslet dem med motorolje. Da de nådde enden av bordet, ble de ledet avgårde til den store testen, nemlig å ta seg fram på et tau mellom to trær. Under tauet var det enda mer olje, og de som ramlet ned måtte åle seg fram i oljen under ei bro. De tre guttene våre klarte å komme seg unna denne ydmykelsen og tok seg helt fram, noe som ikke er så enkelt når man er innsmurt i olje. Det var tre klissete og frosne gutter som krabbet inn i bilen for å dra hjem igjen. De var likevel takknemlige for at de slapp å ta seg hjem med buss i en slik tilstand. Dagen derpå ble det besøk hos frisøren, og nå har vi tre nybarberte gutter på El Arca.

Orlando blir badet i motorolja

Jaime og Huber får sin student-dåp

Nelson blir også døpt

Miguel forteller om livet sitt Miguel kom plutselig og banket på døra mi for å be om hjelp. Jeg holdt på med å hjelpe Jaime med noe. Jaime ble så overrasket over at Miguel turte å spørre meg om hjelp, så han sa: "Kom hit med duken, så maler vi!" Vi malte sammen for harde livet, og duken ble klar to minutter før han skulle på skolen på kvelden. I dag overrasket Miguel meg enda en gang. Jeg skulle inn til byen, og han stod og ventet på bussen. Jeg bad ham hoppe inn i bilen og tenkte at nå ble det nok en taus reise. Jeg begynte å fundere på hva jeg kunne si, da han plutselig begynte å prate; først om været, så om stedet han var født, hvordan mammaen hans døde, hvordan han hadde vendt seg til livet på gata, og så om hvordan Santi hjalp ham til El Arca. Han fortsatte å fortelle om det tekniske gymnaset der han går nå. Alt dette uten at jeg trengte å stille et eneste spørsmål. Miguel har begynt å åpne seg mer og mer for omgivelsene sine. Olga Les alle Olgas reisebrev her

Maishøst på El Arca     Nå har vi høstet og solgt mais, og i går kom fem menn og en stor lastebil for å skjære ned maisbladene. De bruker det til dyrefor. Det var morsomt å se hvordan noen av guttene hjalp til av egen, fri vilje. Jorge skar med sigden, og han ville knapt nok slutte for å spise lunsj. Guttene plukket også den siste maisen som fantes i bladene, og de gikk i rekke med sekker fylt med maiskolber. De fylte opp hele matforrådet, så nå kan vi nok spise mais til vi sprekker. Olga

Det bygges videre på El Arca For å få flere rom til guttene, har vi bygget flere rom i huset som en gang var et matforråd. Denne delen av bygget er snart klar.

Det nye rommet i to plan på El Arca

Gulvet blir lagt

Mens byggeprosjektet pågår

Mens vi venter på at streiken skal slutte I Bolivia streikes det ofte. I den siste tiden har lærerstreiken blitt avløst av transportstreiken. Dette har gjort at guttene har måttet bli hjemme fra skolen i lang tid. Men på El Arca har de likevel fordrevet tiden med mange aktiviteter. Det er jo greit å ta fri en dag når det er streik, men når streiken pågår i to uker så må man finne på noe. Guttene har hjulpet til med maisinnhøstningen, hatt storrengjøring på gården og hjulpet snekkerne som bygger på huset. Vi har hatt hobbyverksted der vi har laget drager og fallskjermer, og guttene har klinket kuler hver eneste dag. Nå er det dessverre bare et fåtall som spiller, for de dyktigste har vunnet alle kulene fra de andre. Alex Puma

Octavio vill bli läkare

En av guttene våre på El Arca er Octavio som vi har fortalt om tidligere. Han studerer og kjemper, og i desember blir han ferdig med studiene sine. Da er han ferdig spesiallærer. Han har lært seg døvespråk og blindeskrift. Ved siden av studiene arbeider han samtidig med blinde og døve barn. Men drømmen hans er å lese videre på universitetet for å bli lege. Han er engstelig for den økonomiske siden av dette, men først må han jo klare en opptaksprøve for å komme inn. Selv om han skulle jobbe samtidig, vil han ikke kunne klare det økonomiske uten hjelp. Selvfølgelig vil vi hjelpe Octavio med å få sin drøm oppfylt. Vi får se hvordan det går med opptaksprøven først.

Takk, Ingegerd!

Så vil vi alle i Barnas RedningsArk rette en stor og varm takk til Ingegerd Thuresson, rektor på Högalidskolan i Sverige, som nå går av med pensjon. Takk, Ingegerd, for din fantastiske innsats gjennom 12 lange år i å inspirere elevene dine, lærerne og andre skoler i Kiruna til å gjennomføre Solidaritetsdagen for gatebarn i Bolivia. Gjennom din skoles initiativ og innsats har vi kunnet hjelpe mange gatebarn til et nytt og forvandlet liv. I dag har vi 40 gutter som er i trygghet hos oss på El Arca og som skritt for skritt er på vei inn i skole og yrkesutdannelse. Vi håper på ditt personlige engasjement for guttene våre også i fortsettelsen. Vi vet jo at det ligger deg varmt på hjertet. Jörgen Wrengbro takker Ingegerd Thuresson på Solidaritetsdagen i år

Till sist

Fra Barnas RedningsArk vil vi gi vår inderligste takk for den trofaste støtten som gjør at vi kan fortsette å utvikle arbeidet vårt i Bolivia. Nå går vi inn i ferietider. Det er en tid der mange gir mindre økonomisk støtte. Jeg ønsker å oppmuntre deg til å gi en ekstra gave denne måneden dersom du har mulighet. Det vil være en gave for juli måned der vi ikke gir ut noe nyhetsbrev. Dersom du har mulighet til dette, ville vi bli svært takknemlige og glade. Det ville ha hjulpet oss mye, og vil ville slippe det økonomiske presset i ferietiden. HA EN RIKTIG GOD SOMMER, OG TA VARE PÅ HVER ENESTE SOLDAG! Fra oss alle i Barnas RedningsArk

Til startsiden