Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Februar 2006 Til nyhetsbrevene...

Rubriker: Huset er lite, men hjertet er stort Jul på El Arca Å gjenforenes med familien sin Vi kom i rett tid En kveld på gata Der behovene er størst!

Huset er lite, men hjertet er stort Ordene kommer fra Ana Maria. Det er ord som virkelig beskriver arbeidet vi gjør i Bolivia. Vi har ikke på langt nær det vi trenger av lokaler og utstyr. Men det vi har er det absolutt viktigste, nemlig et hjerte og kjærlighet i alt vi gjør for barn og ungdommer i Bolivia. Vi opplever alt dette på en spesiell måte når vi nå befinner oss her. Solveig og jeg kom hit i midten av januar, og vi vil bli her et par måneder for å koordinere arbeidet med våre bolivianske ledere. Richard 6 år. Noe av det første vi fikk oppleve var å vinke farvel til guttene på El Arca når de skulle på en stor, nasjonal speiderleir med 600 deltakere. Guttene lyste av forventning og spenning over å få dra på leir. De fikk speideruniformene sine før avreisen. Visst var noen av uniformene for store, eller kanskje man skal snu på det og si at guttene var for små for uniformene sine. Men hvilken rolle spilte vel det når eventyret ventet!

Jul på El Arca

For første gang feiret jentene fra Rosa de Sarón jul sammen med guttene på El Arca. Det ble en julefeiring som aldri før med glede og mange aktiviteter. I Bolivia som i andre deler av verden er det viktig med likestilling. Det er kanskje ikke noe som fungerer så godt her, men det jobber vi med på RDS og El Arca. Derfor var det fantastisk å se hvordan guttene på El Arca tok hand om gjestene sine fra RDS. De serverte jentene og opptrådte virkelig som gentlemen. Samtidig hadde jentene forberedt både dans, drama, sang og sketsjer som de framførte. Takk til alle dere som gjorde denne jula til en gledesfest for alle!

Å gjenforenes med familien sin

Migel Angel har nå vendt tilbake til sin mor

Roberto (i gult) er nå gjenforent med familien sin

Edgar, en fortapt sønn, er tilbake hos familien sin

El Arca og Rosa de Sarón er ikke bare et hjem. De er også redningsstasjoner der mange har kommet for å være i kortere eller lengre tid for senere å bli gjenforent med familie eller slektninger. Vi jobber hele tiden med å opprette disse kontaktene for å gi barna mulighet til å vende hjem igjen. I fjor kunne vi gjenforene åtte jenter med familiene sine. Nå i det siste har vi også lykkes gjenforene fem gutter med sine nærmeste. Disse guttene har vært hos oss mellom ti måneder og tre år. Allerede nå har vi kunnet fylle de tomme plassene med nye gjester fra gata. Dette er en viktig del av arbeidet vårt som vi ikke har skrevet så mye om tidligere. Aleida (i hvitt) har nå vendt tilbake til mor og søsken

Vi kom i rett tid

Allerede første dagen i Bolivia opplevde vi dramatikk. Ei jente fra gata kom hjem til Ana Maria etter å ha blitt sterkt mishandlet. Vi tok henne med til et sykehus for å få henne undersøkt. Neste oppdrag ble å hjelpe en meget syk kvinne som var innlagt på det statlige sykehuset. Hun måtte gjennomgå en akutt operasjon for å overleve, men hadde ingen penger til operasjon eller medisiner. Alle gledet seg da Sachenka kunne dra fra sykehuset I Bolivia må man kunne betale, ellers får man ingen hjelp. Dette er selvfølgelig vanskelig å forstå for oss, men slik er det her. Vi kunne handle raskt, og hun kunne ta den vanskelige operasjonen. Etter dette var hun nær ved å dø tre ganger, men alt gikk omsider bra, og vi kunne kjøre henne hjem til sine to små ventende barn. Vi vil aldri glemme da barna igjen fikk se mammaen sin som de trodde de hadde sett for siste gang. Barna gråt av glede da de fikk se mammaen sin igjen

En kveld på gata

Et liv i slummen Når vi nå er på besøk i Bolivia forsøker vi å tilbringe tid på gata for å dele ut mat og prate med gatebarna. Den første kvelden ble det svært dramatisk med voldsomme slagsmål mellom barna. Politiet måtte være der flere ganger for å få slutt på bråket. Midt i alt dette finnes mammaer med sine små barn. Selv om jeg i 25 år har jobbet som politi og sett det meste, blir jeg veldig ille berørt av det jeg ser på gatene her. Samtidig fylles vi av en utrolig takknemlighet når vi tenker på at vi kan gjøre noe for gatebarna gjennom våre hjem, El Arca og Rosa de Sarón. Vi har mer å tilby enn bare maten vi deler ut.

Gjennom arbeidet vi utfører har vi god kontakt med barna på gata. Vi får alltid lov til å ta bilder, og midt i dramatikken finnes det en tillit og et vennskap mellom oss. De vet hva vi holder på med og hvilke hensikter vi har. Denne gangen hadde vi med oss mange bilder som vi hadde tatt i fjor. Vi delte ut bildene til dem vi hadde tatt bilder av. De ble virkelig glade for å se bildene av seg selv og sine venner. Men samtidig var det dramatisk. Flere av dem vi hadde tatt bilder av var døde. Unge liv som ikke lenger finnes på gatene. Flere var blitt myrdet, og noen hadde dødd av sykdommer og i ulykker. En mor med to barn som vi har møtt flere år, hadde blitt myrdet under grusomme omstendigheter. Noen hadde også begått selvmord. Det vi har igjen etter dem er bilder og minner.

Jonatan 8 mån

Dette er hjemmet deres

Glede når vi kommer med mat

Da vi kom hjem sent på kvelden, var det vanskelig å sovne. Vi satt lenge og pratet med Ana Maria om opplevelsene. Tankene våre var som en dramatisk film som ble spilt om og om igjen.

En tom mage får et varmt måltid.

Hundene gir barna beskyttelse og varme på kalde netter.

Solveig og Jörgen med Jonatan på 8 måneder. Han bor på gata sammen med sin mor.

Der behovene er størst!

Mange av dere som støtter arbeidet skriver at gavene deres skal gå "der behovet er størst". Det gir oss frihet til å bruke støtten der vi setter en prioritet. Det kan være et byggeprosjekt, helse- og tannpleie, støtte til studier og mye annet. Derfor vil vi ikke nevne noe spesielt behov framfor noe annet denne gangen. Vi ønsker bare at du gir oss frihet og tillit til å bruke din støtte til det som har høyeste prioritet i måneden framover. Takk for dine trofaste og sjenerøse gaver! Jörgen Wrengbro To unge mammaer på Rosa de Sarón. De trenger all vår støtte for å komme på rett kjøl i livet.

Til startsiden