Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Oktober 2006 Nyhetsbrevet som PDF (på svenska) Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Liv, framtid, trygghet og beskyttelse Familieøkning på Rosa de Sarón Jentene tar hånd om de nye Eva De beste elevene på skolen Lederne UNICEF om gatebarn Store og langsiktige utfordringer for framtiden

Liv, framtid, trygghet og beskyttelse Maicol, Richar og Gabriel er kjempeglade etter å ha vunnet en konkurranse Dette er noe av det hvert barn har krav på, men hvordan det fungerer i praksis, er noe helt annet. Det har aldri før vært så mange gatebarn, barnesoldater og barn i prostitusjon som nå. Det har heller aldri vært flere barn som blir foreldreløse, som blir drept i krig eller som sulter og dør av underernæring og dårlig vann som nå. Den voksne verdenen har sveket de minste og mest forsvarsløse. Hvem skal forsvare barnas liv? Hvem skal være deres røst, hvem skal fatte mot og stå opp og forsvare dem rundt om i verden? Svaret er at det begynner med deg og meg. Vi må stå opp for barnas rettigheter og gjøre noe for å hjelpe dem og beskytte dem. Di håller sammen å har et hjem Det er lett å bli overveldet av passivitet når man ser den store nøden barn lever i rundt i verden, men vi skal ikke være likegyldige. Om noe rammer våre egne barn, står vi selvfølgelig opp for dem. Det er ikke slik at vi da blir passivisert fordi det er mange andre barn som har det vanskelig og vi ikke kan hjelpe dem alle. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi vet at vi ikke klarer å redde alle, men vi vet likevel at vi kan gjøre noe for noen barn i Bolivia. Hver og én av oss kan finne en måte vi kan hjelpe barn på her hjemme eller i et annet land. Dersom vi vil, kan vi også engasjere oss. Hva er mer dyrebart enn å gi barna kjærlighet, trygghet, omsorg, beskyttelse og mulighet til å få en utdannelse og en framtid? Kan du nevne noe som er viktigere enn barna? UNICEF skriver på sin nettside følgende om situasjonen for jenter og kvinner i verden: "De fleste barn som ikke går på skole, er jenter. 117 millioner barn i verden kan ikke begynne på skole - majoriteten er jenter. Av de barna som går på skole, regner man med at150 millioner avbryter skolegangen før de av har avsluttet grunnskolen - majoriteten er jenter. Nesten en milliard mennesker kan ikke lese ei bok eller skrive navnet sitt. Majoriteten av disse er kvinner. Det å utdanne jenter, reduserer fattigdommen i verden. Få investeringer er så effektfulle for et lands utvikling som satsing på jenter og kvinner. Mest tydelig er den direkte effekten på kvinners lønn. Lønningene stiger mellom 10 og 20 % for hvert ytterligere år på skole. Å gå på skole innebærer trygghet Det å utdanne jenter har en avgjørende innflytelse på helsetilstand og familieplanlegging. Utdanning er også det beste vernet mot skadelig arbeid og seksuell utnyttelse. Delvis blir de beskyttet direkte ved å oppholde seg på skolen i stedet for på gata, og delvis indirekte gjennom at de lærer seg å lese og skrive og dermed kan beskytte sine rettigheter. Det har også vist seg at utdannede kvinner gifter seg senere og føder færre og friskere barn. Dessuten fører kvinnene kunnskapene videre til sin familie, og det gir ringvirkninger som gagner hele samfunnet og kommende generasjoner." Å utdanne en kvinne, er å utdanne hele landet. Ordspråk fra Bhutan (Kilde: UNICEF)

Familieøkning på Rosa de Sarón

For en tid tilbake kom en ny, ung mor til Rosa de Sarón. Berta er bare 17 år og har levd et hardt og traumatisk liv på gata med datteren sin på 2 år, Nayely. Nå venter Berta også tvillinger! Midt i hennes unge og tragiske liv gleder vi oss over å kunne gi Berta hjelp og trygghet. Den store familien på Rosa de Sarón har tatt imot Berta og Nayely til deres nye hjem. Berta (17) og datteren Nayely (2)

Jentene tar hånd om de nye Germina (15) har fått en god venn i Martha Det er ikke bare lederne som tar imot de nye. Det er fantastisk å se hvordan jentene som har vært hos oss en stund tar hånd om de nye som kommer til Rosa de Sarón. I det forrige nyhetsbrevet skrev vi om Maria Elena, og en annen av de unge jentene som har vokst til og er til stor hjelp og støtte i den kritiske omstillingsperioden for nykomlingene, er Marta. For Germima på 15 år har det ikke vært lett å oppgi det "frie" livet på gata og begynne å tilpasse seg helt andre livsvilkår. Men Germima fikk god kontakt med Marta da hun kom til Rosa de Sarón. Martas myke personlighet og kjærlighet har virkelig betydd mye for Germima. Det er strevsomt å forandre livet sitt, og da er det fantastisk å ha en venn som Marta som gjør livet lettere.

Eva

Det var en mørk tid i Evas liv da hun og søsknene Sabina og Abel bodde på gata i fattigdom og håpløshet. Mange ganger måtte de lete etter mat i søppeldunker. Men nå lever de et helt annet liv. Abel er på El Arca, og Eva er på Rosa de Sarón. Eva er ei åpen, lykkelig og glad jente som går på skolen. De bolivianske lederne våre har et litt spesielt uttrykk som man ofte hører dem si: De må ha utdannelse for å kunne forsvare seg i livet. Eva vet hvor viktig det er med skole og utdannelse for å kunne forsvare seg i livet. Hun går virkelig inn for skolearbeidet med iver og glede. Selvfølelsen hennes vokser seg sterkere fra dag til dag.

Eva er en lykkelig ock harmonisk jente idag

Eva får en gave av Ana Maria

De beste elevene på skolen

18 av guttene våre på El Arca er de beste elevene på skolen de går på! Hvordan kan dette være mulig, med tanke på livet de kommer fra? På det spørsmålet kan man ikke gi et kort svar. Det handler om helheten på El Arca. Når guttene opplever at de tilhører en familie og ikke en institusjon, så er mye gjort. Lederne våre har lyktes i å skape en familieatmosfære, om enn familien er uvanlig stor. En av guttene våre, Alex, kom tilbake til El Arca etter å ha vært borte en stund. Hans kommentar var at El Arca er hjemmet mitt. El Arca er et hjem for Alex I dag har vi delt opp guttene i fire grupper, mot tre tidligere. Akkurat nå har vi tolv gutter mellom seks og ni år i gruppe én, ti gutter mellom ti og tolv år i gruppe to, ti gutter mellom tretten og fjorten år i gruppe tre, og tretten gutter fra femten år og oppover i gruppe fire. I år er det tre gutter som blir studenter og som sannsynligvis vil studere videre. Som vi har skrevet tidligere, har vi et sterkt fokus på skole og utdannelse. De nye studierommene er snart ferdige og innrettet til bruk. Det kommer til å lette skolearbeidet enda mer. Men dette i seg selv er naturligvis ikke nok. Guttene må trives og oppleve at de har et hjem og at de får individuell oppmerksomhet og oppfølging. Aktivitetene er mange på El Arca. Vi har utflukter som gir rekreasjon og fine opplevelser i naturen og som skaper et behagelig samhold mellom guttene. Vi feirer ulike jubileer med god mat, dans, teater og musikk. Vi har sportsaktiviteter og konkurranser i forskjellige former. En ting som er veldig populært, er at guttene kan bli speidere. Der kan de lære seg mye på forskjellige områder. Ikke minst får de en god ledertrening gjennom at de utfører oppgaver og tar ansvar for andre. Noe som er svært viktig, er å feire fødselsdagene. Det har de aldri opplevd på gata. Guttene opplever at de får personlig oppmerksomhet. Tenk deg selv hvordan det hadde vært om ingen brydde seg om å gratulere deg på bursdagen din. Da ville du nok følt deg glemt og lite verdifull. Juan Carlos i sitt enkle speidertelt Alt dette gjør at guttene opplever seg betydningsfulle og elsket, og dette gir dem en god selvfølelse. Det påvirker skolearbeidet og motivasjonen på alle områder. Til sammen skaper dette en følelse av at VI ER EN FAMILIE!

Lederne Det er ikke så ofte vi skriver om de bolivianske lederne våre, men framgangen for både guttene og jentene avhenger av dem. Det stilles store krav til dem, og de må være utstyrt med mye tålmodighet og mye kjærlighet til barna. Samtidig må de også utdannes videre, og det er noe vi stadig arbeider med. Lederne våre evalueres individuelt og deltar på kurs og andre samlinger for å bli enda bedre utrustet for de vanskelige oppgavene sine. De må være kunnskapsrike og kyndige i problemene som barna og ungdommene har med seg når de kommer til hjemmene våre. De fleste av barna har fryktelige opplevelser med seg fra livet på gata, noe som ikke er så lett å bare glatte over. Alt dette må bearbeides på dypet, og indre sår må leges ved hjelp av engasjement fra lederne. De skal være mor, far, lærer, psykolog og rådgiver, og de må kunne arrangere forskjellige aktiviteter. Lederne må virkelig ha en stor bredde av egenskaper.

UNICEF om gatebarn

"Et gatebarn er ei jente eller en gutt under 18 år som har blitt forlatt, som ikke har foreldre eller som er blitt tvunget til å forlate hjemmet og derfor må bo på gata. De kalles også gatebarn som arbeider på gata og vender hjem om kvelden. Ingen barn velger å leve på gata. Noen barn tvinges til å bo på gata fordi de ikke har andre steder å gå. For andre er gatelivet en flukt fra f.eks. mishandling, utnytting eller alkoholmisbruk i et splittet hjem. Det finnes omkring 100 millioner gatebarn i verden. Av disse lever cirka 40 millioner i Latinamerika, 25-30 millioner i Asia og 10 millioner i Afrika. Andre gatebarn lever i storbyer i Nord-Amerika og Europa. Majoriteten av barna som lever på gata er gutter, og noen av disse er ikke eldre enn fem år. Felles for alle gatebarn er at de er et produkt av fattigdom, sosial nød og mangel på utdannelse og muligheter. Det vanskelige livet på gata og den store mangelen på mat gjør at mange barn bruker narkotika. Narkotika demper sultfølelse og får barnet til å glemme virkeligheten en stund. Det vanligste narkotiske stoffet er lim, men også tyngre stoffer blir brukt. Sniffing av lim kan skade nyrene og forårsake hjerneskader som i verste fall fører til døden. Mange barn blir dratt inn i kriminalitet, narkotikamisbruk eller prostitusjon. De fleste gatebarn har kontinuerlig kontakt med hjemmet sitt og sin familie, men har gata som arbeidsplass. Andre, 10-30% av det totale antallet gatebarn, har intet hjem å vende tilbake til, men lever livet sitt kun på gata." (Kilde: UNICEF) En viktig innsats er å gi barna utdannelse og alternative muligheter til livet på gata. Eliana gratulerer Richard på bursdagen hans Takk for at du hjelper barna bort fra gata og gir dem en framtid med muligheter som alle bran ska ha!

Store og langsiktige utfordringer for framtiden

Vi har stadig økonomiske behov når det gjelder barnas framtid. Samtidig kan vi glede deg med at vi så langt, med hjelp fra trofaste og sjenerøse givere, har lyktes med oppgavene våre. Vi kjenner en uendelig takknemlighet til alle dere som støtter og bidrar til denne fine utviklingen. Men utfordringene finnes der hele tiden i det langsiktige arbeidet for barnas framtid. Barna skal reddes ut fra livet på gata, de skal rehabiliteres, gå på skole, få en utdannelse og et yrke for så å kunne klare seg selv. Dette tar mange år, og vi får hele tiden inn nye barn alt etter hva vi har plass til. Til forskjell fra en "normal" familie får familien på El Arca og Rosa de Sarón nye barn hele tiden. Takk for at du følger jentene på Rosa de Sarón og guttene på El Arca inn i framtiden! Utdanning gir framtid

Til startsiden