Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

April 2008 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Nayeli har fått et nytt liv etter hjerteoperasjonen Nå begynner livet for alvor for Julio Seriøse, unge menn med blikket rettet framover De eldre tar ansvar og hjelper de yngre

En del av det bolivianske samfunnet Revansje for tapte år! En bit av Bolivia Ressurser gir framgang, og oppussing gir trivsel

Nayeli har fått et nytt liv etter hjerteoperasjonen

I desember i fjor ble Nayeli fra pikehjemmet Rosa de Sarón akutt syk og tilstanden hennes ble dramatisk forverret pga. en medfødt hjertefeil. Da hun ble lagt inn på sykehuset, ble det snart klart at hun måtte gjennomgå en hjerteoperasjon dersom livet hennes skulle reddes. Operasjonen ville komme på ca 15 500 NOK. Vi gikk ut med et nødrop om økonomisk hjelp, og mange svarte raskt slik at vi kunne gjennomføre operasjonen. Nayeli ble ikke bare frisk, men hun ble forvandlet fra å ha vært ei blyg og tilbakeholden jente til å bli åpen, glad og aktiv. Nå kan hun leke og springe uten å bli andpusten og sliten så fort. Takk til alle dere som var med og reddet Nayelis liv! Nayeli er nå hjemme hos mamma Berta på Rosa de Sarón

Nå begynner livet for alvor for Julio

Julio har nå bodd en stund på El Arca. Han er nå klar til å ta det viktige steget fra førskole til første klasse. Stolt gikk han fram sammen med en av lederne våre for å få diplomet sitt og overbringe en rose til læreren sin som takk for seg. Nå begynner han for alvor på skolen som er så viktig for framtiden hans. Julio sammen med en av lederne våre

Seriøse, unge menn med blikket rettet framover

Nesten halvparten av guttene på El Arca er de beste elevene i klassene sine! Det er et resultat som vi virkelig kan være glade og stolte over. Dette fine resultatet vitner om at arbeidet fungerer bra, at guttene trives med livet og er motiverte for å gå på skolen. Med blikket på framtiden

De eldre tar ansvar og hjelper de yngre

Det er svært viktig at samholdet funger bra mellom guttene på El Arca. Når 47 gutter i ulike aldrer bor sammen, har lederne en stor oppgave i å skape gode relasjoner mellom alle. Oppstår det problemer, må lederne gripe inn. For mobbing er det nulltoleranse, det er helt klart. Det er virkelig flott å se hvordan de eldre guttene tar hånd om de yngre. De eldre blir som storebrødre for de yngre. På forskjellige vis støtter man hverandre i den store familien, og dette skaper en god atmosfære. En stund av gemenskap

En del av det bolivianske samfunnet

Et svært viktig mål vi har for jentene og guttene våre, er at de skal oppleve at de er en del av det bolivianske samfunnet. Vi vet at vi ikke kan erstatte en normalt fungerende familie, men vi kan gjøre alt vi kan for at de skal kjenne seg elsket. Personalet er ikke bare ledere, de har også en viktig forelderrolle. Om barna opplever at de er elsket, så er alt vunnet. Den beste arbeidsmetoden vi har, oppsummeres i et eneste ord, kjærlighet! Det er noe som de fleste av dem aldri fikk oppleve tidligere i livet. Ei jente sa mens tårene trillet nedover kinnet hennes: "Jeg fikk aldri oppleve kjærlighet fra mammaen min."

Revansje for tapte år!

Guttene og jentene våre tar revansje for de tapte årene fra oppveksten sin. Livet har tatt en positiv vending og har fått mening. Vi vil så gjerne gi dem det beste vi kan i tilværelsen, og det synes vi at vi lykkes med. Det merkes så tydelig når de har det bra. Da finnes livsgleden og troen på framtiden der. De får trygghet, omsorg og sjansen til å oppleve mye nytt i livet som de antakelig aldri en gang hadde drømt om skulle bli mulig. Lek, glede og bading

En bit av Bolivia Reisebrev av Oddvar Bauge

Etter en utflukt og en kaffetår hjemme hos Ana Maria, blir jeg og Håkan fra Sverige bedt med ut for å besøke gatebarna. Ana Maria gjør seg klar med rullestolen sin, og vi begynner vår vandring. Det drøyer ikke lenge før vi møter en hel gjeng med limsniffere. Straks kjenner de igjen Ana Maria og kommer oss i møte for å hjelpe til med rullestolen slik at vi kommer oss over fortauskantene. Gjengen tvinger også trafikken til å stoppe for rullestolen. For den som kjenner trafikken i Cochabamba, er bare det et under i seg selv. Lukten av lim er påtakelig. Barna ruser seg, og alle har hver sin limflaske. Det er ikke bare unge og enslige som sniffer, her seg jeg også mange jenter og unge par med barn som sniffer. De spør etter Jörgen og Solveig og sender hilsener. Etter en tid sammen med gatebarna går vi hjem igjen med løfte om at de skal få mat neste dag. Selv om det regnet dagen etter, var Ana Maria tidlig ute for å dele ut maten. Dagen etter besøkte vi Adolfo som tidligere bodde på guttehjemmet El Arca. Han har startet produksjon av arbeidshansker, og har en klar visjon om hvordan han vil utvikle bedriften sin. Han lager hanskene av kuskinn ved først å behandle skinnet for så å kunne skjære og sy det til. Han startet bedriften sin gjennom et lån i en bank som han nå nedbetaler med 50 dollar pr måned. Han forteller at siden banken har fått tillit til ham, kan han nå utvikle bedriften sin videre. Hvilken opplevelse det er å møte Adolfo når man vet at han kommer fra det miljøet vi besøkte kvelden før! Nå har Adolfo tro på seg selv og framtiden. Adolfos hjem hadde ingen luksus, men det var rent og ryddig. Sammen med Jimena og Javier besøkte vi El Arca og pikehjemmet Rosa de Sarón. Javier og Jimena har god struktur, gode verdier og en klar visjon for arbeidet. Dette står i sterk kontrast til hva som ellers er vanlig å møte i landet. Tre glade kompiser på El Arca På El Arca møttes vi av glade barn. Vi merket straks at vi var velkomne. Mange satt og arbeidet med leksene sine da vi kom. Noen hadde brødbaking som sin oppgave den dagen, og vi fikk prøvesmake det ferske og gode brødet. Noe som tiltaler meg, er at El Arca ikke holdt noen standard av nordisk nivå. Her var det boliviansk standard som rådde. Javier og Jimena forteller at barna skal kunne gå rett ut og fungere i bolivianske samfunnet uten at de skal savne standarden på El Arca. Barna blir hele tiden lært opp til å ta hånd om seg selv, være hygieniske, vaske sine egne klær og bidra til godt fellesskap. Plassen der det nye Rosa de Sarón skal bygges er helt nødvendig. Jentene kommer til å få betydelig større utviklingsmuligheter der enn de har i dag. Bare det å komme bort fra trafikken utenfor huset, er et stort pluss. Personalet ser ut til å ha en god kontakt med barna. Mitt inntrykk er at jeg fikk se et arbeid som lykkes meget bra i forhold til utfordringene og som har innfridd mer enn det man kan forvente seg. På kort tid har arbeidet blitt utviklet og er blitt forankret i folkets hjerter med et personale som viser ansvar. Om El Arca og Rosa de Sarón fortsetter å utvikle seg slik det har gjort til i dag, kommer vi til å se mange lykkelige ungdommer som vil klare seg selv, stifte familier og som vil føre videre de gode verdiene som de har lært seg på hjemmene. Hilsen! Oddvar Bauge (Som har bodd og arbeidet i Bolivia i mange år.)

Ressurser gir framgang, og oppussing gir trivsel

Oddvar Bauge skrev i nyhetsbrevet at vi har boliviansk standard på hjemmene våre. Men med så mange barn blir inventar og utstyr fort slitt og må fornyes. Vi ser også at om vi får bedre ressurser, så oppnår vi lettere målene for guttene og jentene våre. Her er noen konkrete behov som vi vil nevne for deg: PC-er med bord og stoler, studiemateriell, bøker til biblioteket, pedagogisk materiale for de yngste, lydanlegg og instrumenter, 40 stk store klesskap av god kvalitet, samt 15 nye køyesenger. Takk for din støtte! Med varmeste hilsninger, Jörgen

Til startsiden