Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

September 2008 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Vi bygger for framtiden Det finnes håp for gatebarna Glede

Kontakten mellom El Arca og Rosa de Sarón På eventyr i jungelen Viktige behov

Vi bygger for framtiden

Det er ikke lenge siden vi tok det første spadetaket til det nye hjemmet vi skal bygge for jentene på Rosa de Sarón. Gleden over at byggingen er i gang, er selvfølgelig stor. Av og til kommer jentene ut for å se hvordan byggingen går framover, og alle ser fram til den dagen det er tid for å flytte inn. Samtidig som dette pågår, har vi en viktig oppgave i å gjøre innsamlinger til utstyr og innredning som er nødvendig før innflyttingsdagen. På det nye Rosa de Sarón vil vi kunne tilby plass til enda flere jenter. I dag lever mange av dem på gata og i slummen siden de ikke har noen plass de kan føle seg trygge og få den hjelpen de trenger. Vi bygger for å redde jentenes liv, og vi gleder oss over at arbeidet på vårt nye hjem snart kan drives enda bedre. Ute på landsbygda bygger vi det nye Rosa de Sarón

Karen besøker byggeplassen

Det finnes håp for gatebarna

Hvor dårlig livet enn har startet, og hvor mørkt og håpløst alt måtte se ut, så finnes det likevel håp og mulighet for forandring. Men da må det også finnes kjærlighetsfulle og oppofrende mennesker, som er klare til å ta ansvar og gi tid - og kanskje også en stor del av sine liv - for å redde barna fra en sikker undergang i unge år. Vi ser alle disse barna som lever på gata, men de er ikke en stor og navnløs gjeng for oss. Vi ser det spesielle individet i mengden. Vi kan navnene deres, vi kjenner det meste av livshistoriene deres, og gjennom dette blir kontakten personlig. Tilliten som oppstår, gjør at de forhåpentligvis forlater gata og kommer til oss. Hver dag på gata er en dag for mye. En dag av vold og misbruk er en dag for mye, og plutselig en dag er det for sent. Det er alltid en kamp for livene deres som vi må kjempe. Velger de å fortsette livet på gata, vil alt ende i tragedie. Det gjorde det for Mariella og kjæresten hennes. Da vi møtte henne siste gangen i 2007, var hun svært syk og måtte bæres opp til bilen så vi kunne kjøre henne til sykehuset. Men den vanskelige sykdommen gjorde at hun døde etter en stund. Noen måneder senere ble også kjæresten hennes myrdet. I unge år begynte de å leve på gata, og i unge år endte deres liv der. Marielle var svært syk, og kjæresten hennes måtte bære henne opp til bilen

Glede

Det er alltid med stor glede vi kan fortelle om noen av alle de som vi har kunnet redde fra gata eller hindret i å havne der. Alle livshistorier er forskjellige, og i dette nyhetsbrevet vil vi gjerne fortelle deg litt om Gloria, William, Willy og Fernando. Vi kan ikke gjengi alt de har opplevd, så derfor er historiene deres nedkortet. Men samtidig vil vi at du skal forstå hvor dramatisk og tragisk livene deres har vært. Gjennom din støtte har vi kunnet hjelpe dem med å komme seg gjennom sine traumatiske opplevelser og gå videre i livet. Gloria (15) skriver følgende: "Jeg ble ofte slått hjemme og følte meg ensom, forlatt og fornedret. Til slutt ville jeg ikke være hjemme mer, men begynte å bo på gata. En dag bestemte jeg meg for å ta livet mitt ved å kaste meg foran en bil. Men føreren klarte å stoppe før han kjørte på meg, og politiet kom etter en stund. De kjente til Rosa de Sarón og kjørte meg dit hvor de tok imot meg. Her får jeg nå hjelp med å gå videre i livet. Nå går jeg i tiende klasse og vil fortsette å studere for en dag å forsøke å komme inn på universitetet. Jeg håper at jeg en gang i framtiden skal kunne hjelpe andre som har hatt det som jeg. Gud velsigne dere alle som leser det jeg nå har skrevet." Gloria William (12) kommer fra hovedstaden La Paz. Pappaen hans er alkoholiker og bor på gata. William opplevde å se sin egen mor begå selvmord. Etter å ha gått gjennom dette var han alene og hadde ingen steder å bo. Han kom i kontakt med en dame som tok hånd om ham. Men han ble mishandlet og måtte arbeide hardt med bl.a. å passe fårene hennes. Etter en tid holdt han ikke ut mer. Han rømte og havnet på gata. William har to små brødre og en eldre søster, men alle var atskilte på forskjellige vis. Men så en dag fant søsteren ham. Hun tok kontakt med lederne på El Arca for å søke hjelp. Nå bor han hos oss og føler seg trygg og får oppleve kjærlighet og omsorg. Etter to måneder på El Arca og en lengre forberedelse til skolen, går William nå i femte klasse. William Willy (9) kom til El Arca gjennom barnevernsmyndighetene. Vi visste nesten ingenting om Willys bakgrunn, bare at han kom fra gata. Etter en tid hos oss begynte han å fortelle litt om seg selv. Han fortalte om faren sin som han gjerne ville møte. Willy reiste med en av lederne våre til huset der faren bodde, men i porten møttes de av to slektninger som fortalte at faren hans hadde dødd ei uke tidligere. De sa at de hadde lett etter Willy og at de ønsket å hjelpe ham. Så nå bor Willy hos noen slektninger som tar hånd om ham og ser til at han får gå på skolen. Willy da han var på El Arca Fernando (17) har bodd hjemme hos Ana Maria som fosterbarn i mange år. Han kom til El Arca da han var fire. Da var en forlatt liten gutt som vandret omkring på gatene. Pappaen hans hadde dødd, og mammaen hans hadde forlatt han og søsknene hans da hun møtte en annen mann. Men Fernando og Ana Marias sønn Christian ble gode venner, og etterhvert flyttet Fernando hjem til Ana Maria og ble som en sønn i huset. Nå har han gått ut gymnaset og bl.a. tatt en eksamen i elektronikk. Akkurat nå er han i militæret og vil være ferdig med det i november. Fernando vet ikke helt hva han vil bli, men han er veldig interessert i å lære mer innen data. Fernando er nå i militæret

Kontakten mellom El Arca og Rosa de Sarón

Mellom guttehjemmet El Arca og pikehjemmet Rosa de Sarón er det cirka 30 minutters kjøring. Omtrent en gang i måneden forsøker vi å ordne det slik at ungdommene kan møtes og drive med noen timers sportsaktiviteter og spise sammen. Dette nye prosjektet har vist seg å være vellykket, og det har skapt en god kontakt mellom ungdommene. Det er både viktig og nyttig for dem å lære seg å omgås på en annen måte enn det de har vært vant med fra gata. Wilber, Silvia og Rosa på vei til å spille ballspillet wally

På eventyr i jungelen

I forrige nyhetsbrev skrev vi om guttenes reise til jungelen. Nå har også jentene vært på den samme reisen. Disse utfluktene gjør vi en til to ganger i året, og det er noe alle ser fram til med stor forventning. Det er en ordentlig eventyrreise med mange spennende inntrykk. De lærer seg å ta ansvar for hverandre og dele på arbeidsoppgavene. Reisene skaper kameratskap og samhold. Denne gangen bodde jentene i ei kirke. Medlemmene i menigheten tok imot jentene på en fantastisk måte og forsørget dem med bl.a. frukt, grønnsaker og fisk fra elva. Jentene fulgte med på forskjellige utflukter, og de badet og besøkte frukthaver og en dyrepark. De fikk også anledning til å fortelle litt om livene sine til folk i området gjennom en lokal radiostasjon.

Alt vi utretter og forteller om i våre nyhetsbrev kan gjennomføres takket være din trofaste støtte. Vi håper du forstår hvor viktig din støtte er, og at du opplever at du er personlig delaktig i alle de unge livene vi redder og gir en ny framtid. Takk for din trofaste støtte! Jörgen

Viktige behov

Kjære giver. Når du har lest de siste nyhetsbrevene og hørt om alle prosjektene og aktivitetene, har du sikkert også forstått at vi har mange behov. Vi vil at barna og lederne våre skal ha det som er nødvendig for å drive et framgangsrikt arbeid. Alle skal trives og oppleve trygghet. I takt med at vi får inn midler, gjør vi de innkjøpene som lederne våre ønsker, og de gjennomfører store og små prosjekter som er viktige og til glede for alle. Å fullføre byggingen av det nye Rosa de Sarón og å utstyre hjemmet, er av høyeste prioritet. Men samtidig må selvfølgelig alt annet fungere som normalt. Skulle du ønske å gjøre en ekstra innsats for det nye hjemmet, ville det være meget kjærkomment. Takk for din gave! Jörgen

Til startsiden