Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Desember 2008 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Livet på gata Ana María - en engel for gatebarna Å hjelpe før det er for sent Statistikk

Glade og lykkelige - slik er det vi vil se barna! Hjemmene er beskyttelse for barna Jeg kan, og jeg vil Julens gave - en gledens gave

Livet på gata

Gjennom årene har vi kunnet redde mange barn bort fra livet på gata. Men mange har i unge år også endt sine liv der uten at vi har kunnet gjøre så mye. Når barna først er blitt etablert på gata og har startet med misbruk, er det svært vanskelig å hjelpe dem. Jo lenger tiden går, jo større er sjansen for at alt ender i tragedie. Gatebarna lever i sin egen verden midt i det bolivianske samfunnet. De har sin egen kultur, sine egne lover og egne ledere, og de tilhører en gjeng. Å bryte ut av denne onde sirkelen av et destruktivt liv, er ikke lett. Det er nødvendig at noen kan hjelpe dem, og de må ha en sterk vilje om å komme bort fra gata. Arbeidet som hindrer barn i å begynne å leve blant gjenger, er derfor svært viktig. Jo tidligere vi kan komme i kontakt med barna, jo større er sjansen deres for å få livet på rett kurs.

Ana María - en engel for gatebarna

Ana María fortsetter den daglige kampen for å hjelpe og redde gatebarna. Hun forteller: "Jeg har alle disse gatebarna i hjertet mitt, og så lenge jeg lever, skal jeg hjelpe og om mulig redde dem." Med sin personlige utstråling og åpne favn ser gatebarna henne som en engel. Når hun dukker opp, møtes hun med kjærlighet, glede og mange klemmer. Ana María er elsket og respektert, og hennes autoritet blant alle er imponerende. Ingen kan bevege seg blant disse gjengene uten å risikere å bli ranet og mishandlet. Men går man sammen med Ana María, er man trygg. Pepe, som selv levde i mer enn 20 år på gata, har vært hennes faste ledsager i flere år. Alle kjenner Pepe. Sammen er de nesten daglig ute for å hjelpe og holde kontakten med dem som har havnet i nød. Én til to ganger i uka deler de også ut mat til sniffere, utsultede barn og ungdommer. Mange barn har gjennom Ana Marías hengivne arbeid kommet til våre hjem i løpet av årene, og de har fått et helt annet liv enn de ellers ville hatt.

Ana María, en engel for gatubarna

Ana María holder øye med matutelingen

Ana María og Pepe får hjelp med rullestolen

Gjengen på gata blir stadig større

Å hjelpe før det er for sent

Syk, mager og lam i armene Hun sitter der i parken, syk og mager. Blikket hennes er tomt, og kreftene er borte. Hun kan ikke bevege armene sine, og noen av vennene hennes i gjengen må mate henne. Limboksen har hun like ved, og hun får hjelp når hun vil sniffe. Alt er så tragisk og håpløst. Myndighetene har tatt barna fra henne. Det var jo ikke slik det var tenkt at livet skulle bli. Livet skulle jo ha vært fylt med glede, kjærlighet, skolegang og tro på framtiden. Men noe skjedde som gjorde at hun begynte å leve på gata. Vi har kjente henne i mange år. Vi har forsøkt å hjelpe henne løs fra de usynlige båndene som har holdt henne fast. Men ingenting har hjulpet. Hun vil ikke til noe sykehus, men vil bare være hos de andre på gata. Det er der hun har sitt liv og sine venner. Det er hennes hjem.

Statistikk

En viktig årsak til at mange barn søker seg ut på gata, er at foreldrene har reist til andre land for å arbeide, og de har rett og slett forlatt barna der hjemme. Av Bolivias befolkning på over 9,6 millioner mennesker arbeider ca 33 % utenlands på permanent eller tilfeldig basis, framfor alt i Argentina, Chile, USA, Brasil og Spania. Mange barn føler seg forlatt og havner i store problemer som gjør at de velger et liv på gata.

Glade og lykkelige - slik er det vi vil se barna!

Richar (8) går i andre klasse Det å formidle barnas virkelighet i ord og bilder er et stort ansvar, og det er noe som kanskje ikke alltid er så lett å gjøre. Ofte kjemper jeg med tanker om hva jeg skal skrive og hvilke bilder jeg skal vise. Men virkeligheten er viktig å formidle. Det er først da man ser at noe må gjøres, og kanskje vil en gjøre noe konkret som gir resultater. Personlig ser jeg det som et stort privilegium å kunne hjelpe noen som har havnet i vanskeligheter. Når jeg kan gjøre noe som gir et positivt resultat, blir jeg glad. Det å løse et problem for en annen, det å gi noen en ny sjanse, det å gi glede, kjærlighet og håp om framtiden - og kanskje til og med redde et liv - det er en stor inspirasjon for meg når det gjelder å kjempe for barnas rett til et liv og en framtid. Slik er det for meg, kona mi Solveig, Ana María, Javier og Jimena, og alle de andre lederne i Bolivia og her hjemme. Ved at du er med og støtter arbeidet, kan vi fullføre oppgaven som består i å redde mange unge liv. Jeg tror også du merker samme glede som oss når du leser om resultatene og ser utviklingen. Jörgen Solveig og Jörgen i Bolivia, blant barna på gata

Hjemmene er beskyttelse for barna

Foruten lederne våre er hjemmene våre det viktigste vi har; El Arca og Rosa de Sarón. Disse hjemmene er den beste beskyttelsen for barn som ikke har en familie som kan eller vil ta hånd om dem. Hjemmene gir barna gjenopprettelse og gjør at livsgnisten tennes på nytt. I tillegg til at vi nå bygger det nye pikehjemmet, vil vi også bygge ut El Arca slik at vi får større og bedre plass. Vi har mange planer for framtiden med små og store prosjekter. Vi håper du vil være med å gjøre dette til en virkelighet, noe som gjør at vi kan gjøre et enda bedre arbeid for barna. Angie på Rosa de Sarón Angie er cirka 10 år gammel, vi vet ikke helt sikkert. Hun stråler av glede der hun sitter i huska på Rosa de Sarón. Etter å ha vært gjennom traumatiske opplevelser i yngre år, opplever hun nå kjærlighet og omsorg som gjør at hun endelig kan kjenne seg trygg. Hun trenger ikke lenger være redd for å havne på gata. Hun kan sove trygt i senga si, og hun vet også at søsknene hennes har det bra. Lillebror José holder storebror i ørene Fabio og José er to brødre på El Arca. Fabio er eldst og fører seg ikke alltid like bra, noe som bekymrer lillebror som bruker å be de andre om unnskyldning for storebrors oppførsel. Santiago Santiago (14) har gått et steg videre i livet, fra første til andre rehabiliteringsetappe på El Arca. Han er en livsglad gutt som liker utfordringer og eventyr.

Jeg kan, og jeg vil

Livet for dem som vokser opp på gata er en tragedie ´ Første gang jeg så bilder fra gata ble jeg ille berørt. Jeg tenkte at slik fortjener ingen mennesker å leve, og framfor alt skulle ingen behøve å begynne livene sine på denne måten. Alle barn burde få bruke fantasi og kreativitet til slikt som gjør dem glade, og de skulle kunne ha forventninger til det positive og fine som venter på dem. I stedet tror jeg at forventning i deres tilfelle i virkeligheten er frykt for hva som kommer til å skje videre. Jeg tenker på at dersom de ikke kan endre sin livssituasjon med egne krefter, så kan jeg gjøre det gjennom å støtte opp under det som kan forandre livene deres. Det er hjerteskjærende å se og lese om barnas situasjon, men det er også et stort ansvar å vite at jeg kan gjøre noe og at det eneste som avgjør det, er om jeg vil. Mitt personlige svar på det spørsmålet er at jeg kan, og jeg vil. Stefan

Julens gave - en gledens gave

Gjennom vårt nyhetsbrev har du i løpet av det siste året kunnet følge arbeidet vi driver. Nå går vi snart inn i et nytt år med nye store utfordringer. Vi fortsetter å bygge det nye Rosa de Sarón, og i januar/februar regner vi med å starte byggingen av det andre huset. Før jentene flytter inn, må vi kjøpe inn en mengde nødvendig innredning og utstyr. Mye av det gamle er utslitt og må byttes. Kanskje kan du med en ekstra julegave være med og legge et godt grunnlag for neste år, slik at jentene kan flytte inn når bygningene er klare. Takk for din gave! Til slutt vil vi i årets siste nyhetsbrev ønske deg en riktig god jul och et godt nytt år!

 

Til startsiden