Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Februar 2010 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Et gledeshopp for framtiden! Skoleavslutningen Skolen har begynt igjen Erland, Marvin og Ariel Innvielse av syutdannelse

Yamil har flyttet hjem En ny og stor utfordring Fra hjertet Behov

Et gledeshopp for framtiden!

"Dere stiller virkelig opp og støtter barna deres mer enn hva "vanlige" foreldre gjør!" sa lærerne til en av lederne våre.. Det er virkelig fantastisk å se hvordan skolearbeidet fungerer. Lærerne merker at vi følger opp barna våre på en god måte. Dette er noe som også gir oss et godt omdømme. Flere av barna er stadig blant de beste elevene i klassene sine, og dette overrasker mange. De bolivianske lederne våre engasjerer seg i barna og har også nærhet til skolearbeidet. Det blir også motiverende for barna når de opplever at det finnes støtte og hjelp å få.

Skoleavslutningen

Når skoleåret avsluttes i Bolivia, er det to dager med fest. I fjor hadde også vi muligheten til å være med, og det ble virkelig en spesiell opplevelse. Den bolivianske kulturen har en framtredende rolle, og utstillingene er fantastiske. Man merker stolthet både hos barna og lærerne når de viser fram det de har laget. Da vi gikk inn på skolen, kom barna våre løpende imot oss. De tok oss i hendene og viste oss rundt fra klasserom til klasserom. Ingen blygsel, det var det fantastisk å oppleve. Dagen etter var det forskjellige opptredener på skolen. Og hvilke forberedelser de må ha gjort! Vi satt der halve dagen og fikk oppleve sang, gymnastikk og forskjellige danser som viste boliviansk kultur og historie. Vi er utrolig stolte over alle "våre" barn, og det skal dere også være. Det å gi barna mulighet til skolegang og utdannelse er det beste vi kan gjøre, og den støtten dere alle er med og gir er svært viktig og avgjørende for at vi kan bære ansvaret vi har. Dere kan virkelig være glade over resultatet av innsatsen deres! Når det er tid til å ta viktige bestemmelser angående studieretning og yrkesvalg, hjelper vi ungdommene med å velge rett, slik at de kan virkeliggjøre drømmene sine. Vi ønsker å hjelpe dem med å nå de målene de setter seg og hjelpe dem til å bli det de ønsker å bli. Kari og Eva viser stolt opp de fine maleriene sine. Utstillingene var både varierte og omfattende.   Vår leder, Javier, er som en pappa for alle jentene, og de ville selvfølgelig vise hva de hadde laget da han kom på skolen.   Paulino har et stort malertalent.

Skolen har begynt igjen

Den andre februar begynte det nye skoleåret i Bolivia, og vi har nå cirka 80 barn totalt som vi har ansvar for på skolene. Som dere vet, arbeider vi langsiktig, og de barna vi av forskjellige grunner ikke kan få hjem til sine respektive familier, tar vi ansvar for. Vi blir deres familie, deres trygghet og framtid.

Erland, Marvin og Ariel

Erland, Marvin og Ariel tar nå nye steg etter å ha tatt sin studenteksamen. Erland (17) har nå vært hos oss på El Arca i elleve år, og Marvin (17) og Ariel (18) har begge vært her i ni år. Nå har alle tre tatt sin studenteksamen. Parallelt med sine humanistiske studier på gymnaset har de i disse fire årene også gått tekniske linjer. Erland har gått mekanisk/teknisk linje, og Ariel og Marvin har gått snekkerlinja. Bildene er fra den tekniske eksamenen. Ariel var den beste eleven på sitt kurs og fikk derfor æren av å bære det bolivianske flagget. Nå skal alle tre forsøke å komme inn på universitetet for å studere videre, men først må de ta en opptaksprøve som ikke er av de enkleste. Vi får håpe at de lykkes! Marvin vil gjerne bli agronom, Erland pedagog, og Ariel vil bli systemingeniør. Vi får bare vente og se hvordan det går med dem i framtiden. Marvin, Erland og Ariel kommer til å forlate El Arca og få seg et eget sted å bo. Vi ønsker å gi dem all den støtten de trenger for å klare seg selv.     Dette var et stort øyeblikk for guttene, og stoltheten var det ikke noe å si på.

Innvielse av syutdannelse

Nå er syutdannelsen i gang. Vi har nå innvidd sysalen vår på Rosa de Sarón. De eldste jentene går på den toårige utdannelsen, og vi har ansatt en lærer til dette. Undervisningen er koblet til en boliviansk skole som gjør at utdannelsen blir offentlig godkjent.

Yamil har flyttet hjem

Yamil har nå tatt farvel med sin leder, Nelly, på El Arca. Yamil har vært hos oss i åtte år. Men for noen måneder siden begynte han å få kontakt med mammaen sin igjen. Han besøkte henne noen ganger, og nå har han forlatt El Arca for å bo hjemme igjen etter alle disse årene. At han forlot hjemmet sitt, kom av mange tragiske omstendigheter. Han begynte å bo på gata, men kom etter hvert til El Arca som ble hans redning. Han fortsetter med å gå på skolen og bor hjemme inntil videre.

En ny og stor utfordring

Som dere alle vet, har vi fått et nytt hjem til jentene, og dette hjemmet har store utviklingsmuligheter. Nå har vi satt opp ytterligere et mål, å bygge et nytt og stort hus ute på El Arca. Dette skal erstatte det gamle huset som ble sterkt skadet etter en oversvømmelse. Det gamle huset er bygget av jordtegl og sto allerede der da vi kjøpte landområdet. I dag er huset blitt i så dårlig stand at vi må bygge et nytt. I det nye huset, der de eldste guttene skal bo, skal vi ha en stor felles matsal der alle kan spise sammen, et stort kjøkken, soverom og studierom. Her har vi en stor økonomisk utfordring foran oss, men dersom vi alle hjelper til, vil vi lykkes også med dette.

Det gamle huset som er bygget av jordtegl, er sterkt skadet og vanskelig å bruke som bosted. Det er dype sprekker i veggene etter oversvømmelsen. Vi har forsterket veggene, men det er ikke stort mer vi kan gjøre. Å bygge nytt er den eneste ordentlige løsningen.

Fra hjertet

Ingenting er så følsomt som det å ta ansvar for barn og fremtiden deres. Vi hører og ser daglig at barn omkring i verden lider og opplever mange slags tragedier. Barna, som jo er de svakeste, burde jo få vokse opp i trygghet og under beskyttelse. Vi skriver barnekonvensjoner og alle er enige i at barna har alle rettigheter på sin side. Men i hvert eneste land - uten unntak - ser vi en voksenverden som utnytter og behandler barna på de mest krenkende og fornedrende måter. Vi reagerer mot det, men vi reagerer svakt og uten tilstrekkelig kraft. Ordene er sterke, men handlingen er svak. En av jentene våre sa i en reportasje som ble sendt på TV: "Når jeg var alene med stefaren min, voldtok han meg. Jeg var bare fem år og for svak for å kunne forsvare meg." Barn kan ikke forsvare seg, men vi kan forsvare barna. Vi må på en helt annen måte stille oss faste på barnas side mot de hensynsløse omgivelsene som uten å blunke krenker deres grunnleggende rettigheter, nemlig å få leve og vokse opp i trygghet. Barna er de som ofres av en "gal" voksenverden. På grunn av dette må du og jeg stille oss på barnas side som en beskyttelse for livene og framtiden deres. Jeg vet vi ikke kan gjøre alt, men samtidig vet jeg at vi hver og én kan gjøre noe for ett barn, for to - og enda flere. Men det begynner som regel med ett barn, og da er vi på riktig vei. La ikke den store nøden du ser, kvele ditt personlige engasjement og initiativ. Da alt håp var ute i ruinene på Haiti, fant man likevel et barn i live. Siden fant man ett til, og senere enda et. Redningsmannskapet visste at de ikke kunne redde alle, men de gav ikke opp. Dette talte til hjertet mitt, kjære venner. Å redde et barn er verdt alt, og vi har ikke lov til å gi opp. Å få møte barna på hjemmene våre og på skolene og se gleden og tryggheten de har, var fantastisk for meg. Øynene deres tindret, og latteren kunne høres på lang avstand Da ble jeg lykkelig! Noen skrev følgende om hva det handler om: "Å stå urokkelig på den svakes side, selv når den svake har gitt opp." Takk for at vi i fellesskap kan møte utfordringene og jobbe videre for barnas framtid i Bolivia. Jörgen Wrengbro

Behov

Nå mens vi var i Bolivia la vi noen planer og store mål for framtiden: - Bygge et nytt hus på El Arca. - Leie et hus der de eldste guttene kan bo sammen nå som de forlater El Arca for å ta høyere studier og etter hvert klare seg selv. - På Rosa de Sarón ønsker vi å gjøre ferdig tomten og bygge ei "bakestue". Vi har det meste av utstyret som trengs, men vi trenger å gjøre ferdig lokalene som allerede var der da vi kjøpte området. - En ny utgift vi har fått, er den økte reiseavstanden til skolen for jentene, ettersom det nye hjemmet ligger lenger borte fra skolen. Med forente krefter skal vi nå målet om å holde en god standard på alt vi gjør. Det er det vi stadig jobber mot. Takk for at du investerer i barnas liv og framtid! Din venn, Jörgen

Til startsiden