Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Mai 2010 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Nå går fire av guttene på universitet En skole = en framtid Bussen kjører jentene til skolen hver dag Nå har vi ansatt en psykolog Enda en seier for fotballaget

Marlen har reist hjem igjen Syutdanningen i full gang NÅ er tiden for å hjelpe Behov

Nå går fire av guttene på universitet

Bak lærerne, nede til høyre, står Erland, Ariel og Marwin Det er med stor glede vi kan fortelle at både Erland og Ariel har bestått inntaksprøvene til universitetet. Nå har vi fire unge menn fra El Arca som studerer på universitetsnivå! Erland studerer for å bli sosialarbeider, Ariel systemingeniør, Marwin agronom, og Fernando også til å bli systemingeniør. Siden vi har ytterligere tre gutter som går på andre skoler, jobber vi nå med å finne et felles bosted for dem alle. Da vil de få kortere vei skolene sine, og dessuten er dette et viktig steg for dem i det å begynne å klare seg selv. I forlengelsen av dette vil vi også kunne fylle de tomme plassene på El Arca med nye gutter som behøver hjelp. Fernando.

En skole = en framtid

I mars var jeg oppe i Kiruna for å informere om arbeidet vårt. Ved siden av veien ser jeg plutselig et uvanlig skilt. Jeg stopper bilen og rygger tilbake for å ta dette bildet som har et så klart og sant budskap til oss alle. Vår høyeste prioritet er å gi barna våre trygghet og muligheten til skolegang og utdannelse. Gjennom grunnleggende kunnskap øker selvtilliten deres, og de får flere valgmuligheter i livet. Å se jentene våre stråle av glede over å få gå på skole, er en belønning for oss alle. Det inspirerer til å fortsette å kjempe for å redde enda flere fra gata og hindre andre i å havne der. Gjennom våre to hjem har vi en fantastisk mulighet til å forandre livene og framtiden deres fullstendig. Sist vi var i Bolivia hadde vi gleden av å besøke skolene der jentene og guttene våre går, og vi møtte flere av lærerne deres. De var glade for at vi hadde barna våre på skolene deres. Noe man merker på slike besøk, er en stolthet hos lærerne over skolen og elevene deres. Dette vises blant annet ved at man har to dager med skoleavslutning. På den første dagen viser elevene hva de har laget i løpet av skoleåret på en stor utstilling, og på den andre dagen er det opptredener av forskjellige slag. Vi var med og så alt med våre egne øyne, og vi var dypt imponert over hvordan man hadde jobbet og slitt for å få til en god avslutning på skoleåret. Å se elever og lærere danse og vise fram den bolivianske fargeprakten, var en sterk opplevelse, og å gå fra klasserom til klasserom og se alt de hadde laget i løpet av året, grep hjertene våre sterkt. Jeg tror faktisk at vi har en hel del å lære fra den bolivianske skolen, selv om den materielle standarden kanskje er lavere. Men det er jo ikke bare det som gjelder! Veronica og Deisy vet at skole = framtid.

Bussen kjører jentene til skolen hver dag

Bussen vi leier. Siden det nye hjemmet vårt ligger lenger borte fra skolen en det forrige, har det blitt nødvendig å leie en buss. Den kjører jentene til og fra skolen hver dag. Dette er viktig bl.a. for sikkerheten deres. Men det har også gjort at vi har fått økte transportkostnader. Her trenger vi din støtte! Vi leier en buss med sjåfør til en kostnad på 3000 kr pr måned. Det er ikke dyrt, men vi må få hjelp til å dekke denne utgiften de ti månedene jentene går på skolen. Guttene på El Arca har en egen buss, og de kostnadene klarer vi.

Nå har vi ansatt en psykolog

Jentene våre på skolen sammen med psykologen vår (lengst bak). Myndighetene i Bolivia krever nå at vi har en utdannet psykolog på hjemmene våre. Dette gjelder for alle hjem som arbeider med barn. Psykologen vi har ansatt, jobber på begge hjemmene og hjelper barna med problemene deres og traumene de har gått gjennom før de kom til oss. Dette har vi alltid jobbet med, men forskjellen er at den som jobber med dette nå må være utdannet psykolog. Dette er uten tvil en god forsterkning for lederne våre, men samtidig får vi en høyere kostnad til lønninger som vi må klare. Kravet fra de bolivianske barnevernsmyndighetene er positivt og viser at man bryr seg mer om barna enn man gjorde før. Vi følger selvfølgelig myndighetenes direktiv, og når vi alle hjelper til, kommer vi også til å klare også denne økonomiske utfordringen.

Enda en seier for fotballaget

Nå har guttene våre vært med på en fotballturnering. De stilte opp med to lag i ulike aldersgrupper. Til alles store glede kom begge lagene på førsteplass i sine grupper. Vi kan nok aldri slutte å undres over å se forandringen i livet til guttene og jentene våre, men dette hadde aldri blitt en virkelighet om vi ikke hadde så fantastiske bolivianske ledere som tar ansvar og legger ned masser av hardt arbeid for å lede barna inn i framtiden. Vi er fulle av beundring og respekt for de resultatene de oppnår!

To lag fra El Arca og to seiere!

Marlen har reist hjem igjen

Marlen sammen med mammaen sin (t.h.) og en slektning. For to år siden kom Marlen til oss. Mammaen hennes hadde blitt utsatt for en ulykke, og familiesituasjonen ble på ulike måter så vanskelig at Marlen ikke kunne bo hjemme. I et land som Bolivia kan en ulykke være årsaken til at barna havner på gata. For oss er dette vanskelig å forstå, men så dramatisk er virkeligheten. Nå er likevel Marlen hjemme igjen. Vi jobber hele tiden med at barna, om mulig, skal reise tilbake til sin familie eller slektninger. I det forrige nyhetsbrevet fortalte vi om Jamil som kunne reise hjem igjen etter åtte år på El Arca.

Syutdanningen i full gang

Sylæreren vår omgitt av elevene sine. I februar i år startet vi en toårig syutdanning for de eldste jentene våre. Jentene tar denne utdannelsen parallelt med den vanlige skolegangen. Om kort tid vil vi også kunne utstyre syrommet på Rosa de Sarón med nye bord og annet materiell som blir til stor hjelp i utdanningen.

NÅ er tiden for å hjelpe

Gleden er å være med på å gi barna en framtid. For en tid tilbake gikk jeg gjennom en del gamle bilder fra Bolivia som vi har tatt i løpet av årene, bilder som har stor evne til å tale sitt eget språk. Det jeg ser, er kanskje ikke det samme som du ser, og inntrykket og opplevelsen av et bilde er noen ganger ganske forskjellige for oss. For min del blir et bilde mange ganger en følelsesmessig og levende virkelighet som inspirerer meg til videre innsats. Når jeg ser gamle bilder av barn og ungdommer vi har møtt i løpet av årene, vet jeg at mange av dem ikke lever lenger. Livene deres tok slutt så fort og brutalt. Årsakene er naturligvis mange og ordet HVORFOR står som et stort, mørkt spørsmålstegn foran meg. Gata har en uendelig lang liste av unge offer. Men jeg har lært meg å blokkere tanker som kan gjøre at jeg blir mismodig når vi ikke lykkes i å få ei jente eller en gutt til å komme bort fra gata i tide. Jeg fokuserer på å jobbe for å hjelpe "i tide" i stedet for å bli handlingslammet av "for sent". Jeg var på noen skoler her hjemme og viste bilder og fortalte om arbeidet vårt. Hver gang jeg viste bilder av unge menn og kvinner som lever på gata, kjente jeg en blanding av sorg og glede. Jeg forklarer elevene at slik hadde livet vært for enda flere dersom vi ikke hadde de to hjemmene våre. Bildene gir meg mye inspirasjon og besluttsomhet til å kjempe videre sammen med de bolivianske lederne våre slik at de kan få de ressursene de trenger for at ordene "for sent" i stedet blir "i tide". Vi vil jo komme inn i bildet før misbruket, sykdommene og volden som leder til død. Kanskje er det for sent for henne? Kjære venner, min inderlige oppfordring er: Hold ikke tilbake din hjelp! For det er NÅ vi kan gjøre noe som gir håp, glede, liv og framtid for mange barn som ellers hadde vært i en situasjon som du ser på bildet. Sammen kan vi forhindre det. Jörgen

Behov

Utover din vanlige støtte har vi behov for en ekstra gave til å gjøre tomta og bakeriet på det nye pikehjemmet ferdig. Vi har fått inn en del, men det trengs mer ressurser for at alt skal kunne gjøres klart. Vi har også behov for å få inn 20.000 kroner til leie av skolebuss til jentene resten av året. Gjennom ansettelsen av psykolog har vi fått et høyere budsjett på lønnskostnadene. Takk for at vi kan jobbe sammen med kraft og glede for å gi barna de forutsetninger som vi så gjerne vil at de skal ha i livene sine. Jörgen

Til startsiden