Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Desember 2010 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Jimena og Javier Eduardos siste dag i livet ble på gata Julián skriver Maria skriver Psykologen vår, Rocío, skriver følgende

Vi besøkte Richard som ble overkjørt av bussen vår Intervju med Jimena, del II Til sist Behovl

Jimena og Javier!

Jimena og Javier sammen med noen av guttene på El Arca. Her er vi, glade og fornøyde over å få jobbe i Barnas RedningsArk. Sammen med fantastiske mennesker driver vi dette flotte arbeidet. Det er et annerledes arbeid, og vi føler oss frie til å kunne gjøre det aller beste for guttene og jentene våre. Det at det er så mange som er involvert, og at vi opplever deres støtte, gjør at vi er motivert til å gå videre i arbeidet. Den største gaven vi får er barnas latter, klemmene de gir, og kjærligheten de viser oss. Vi kjenner stor takknemlighet for at vi har blitt vist tillit til å jobbe med BRA, og dette er et stort privilegium for oss. Vi vil også takke dere alle for det store hjertet dere viser for Barnas RedningsArk. Uten dere hadde dette arbeidet ikke vært mulig å utføre. Gud velsigne dere alle og familiene deres! Vi vil også ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Takk, alle venner! Jimena og Javier

Eduardos siste dag i livet ble på gata

Vår venn Eduardo endte livet på gata. For noen år siden satt jeg ved siden av Eduardo på gata. Det var sent en kveld, og det regnet og var kaldt. Eduardo satt med limflaska si og sniffet. Plutselig stoppet han, så kikket han på meg og begynte å fortelle om livet sitt. Han fortalte at mammaen hans hadde forlatt ham på gata da han var liten. "Vent her, jeg kommer snart!" var det siste han hørte fra henne. Den dagen begynte livet hans på gata. Jeg møtte Eduardo første gang i 1993. Han lå under et tre og sniffet. Allerede da var han delvis lammet og hadde vansker med å gå og bruke den ene armen. Jeg har møtt Eduardo mange ganger i løpet av årene når vi delte ut mat, og jeg var alltid like forundret hver gang over at han fortsatt var i live. Men denne gangen møtte jeg ham ikke. Livet hans endte i ensomhet på gata, det stedet som hadde vært hjemmet hans gjennom mange år med lidelse. Jörgen

Julián skriver:

Julián på skoleavslutningen. "Jeg heter Julián, er 13 år og går i femte klasse. Jeg liker å leke med de andre på El Arca, jeg har kompiser her, jeg liker best å bade og spise kylling. Her har jeg alt, og El Arca er som hjemmet mitt. Lederne mine behandler meg bra, her lærer de oss å ikke stjele, ikke være late og ikke lyve. Jeg liker også å dra til kirka og være med på søndagsskolen. Så bra at dette hjemmet finnes! Håper det forsetter på samme måte. Takk!"

Maria skriver:

Maria. "Jeg heter Maria og er 14 år, jeg er glad for å bo her selv om det blir noen diskusjoner mellom oss jenter, men etterpå er alt bra igjen, lederne våre lærer oss å se framover. Jeg er litt blyg, og iblant er jeg redd for å si forskjellige ting, men jeg er så takknemlig for dette hjemmet, hvor hadde jeg vært ellers... Jeg er takknemlig for alle som hjalp til for å åpne dette hjemmet."

Psykologen vår, Rocío, skriver følgende:

Rocío sammen med en av guttene på El Arca. "Jeg heter Rocío og er 32 år. Jeg har ei jente som er 11 år. Siden mars i år har jeg arbeidet på El Arca og Rosa de Sarón. For meg er dette mer enn et vanlig arbeid. Her kan jeg praktisere alt jeg har lært meg teoretisk, og jeg kan hjelpe barna å lege livene sine som nesten har vært ødelagt. Det kjennes bra å arbeide med guttene og jentene fordi de har tillit til meg og jeg alltid kan gi dem kjærlighet. Da jeg begynte, visste jeg ikke hvordan jeg skulle hanskes med alle problemene, siden de ikke har foreldre. Men da jeg begynte å arbeide sammen med de andre lederne, lærte jeg meg hvordan jeg skulle møte de indre behovene som jentene og guttene har. Nå har jeg utviklet en relasjon med alle barna. Jeg er svært glad for å få jobbe her. Jeg har lært meg at iblant er det nok å gi barna en klem for å fylle behovene deres. Jeg tror dette er plassen jeg skal være."

Vi besøkte Richard som ble overkjørt av bussen vår

Solveig på sykebesøk hos Richard på El Arca. Det som bare ikke skal skje, skjer likevel noen ganger. Richard havnet under det ene bakhjulet på vår egen buss. At han overlevde er et under. Nå fikk vi mulighet til å besøke ham der han lå på et rom på El Arca. Richard ble glad da vi kom på besøk. Det er selvfølgelig vanskelig for ham der han ligger og ikke kan gå ut av senga. Dagene går sakte, han har det vondt, og han kan ikke snu seg over på siden på grunn av stengene som er operert inn i hoftene hans. Om noen uker skal han undersøkes igjen og antakelig opereres på nytt. Vi får virkelig håpe at han blir helt frisk så han kan begynne å spille fotball igjen, det som han liker så godt. Jörgen og Solveig Richard på sjukhuset.

Intervju med Jimena, del II

Jimena och några pojkar från El Arca. Er det vanskelig å jobbe med barna på hjemmene? Hvert barn har sin egen verden som er helt ulik de andres. Hvis man sa at alt er vel, at alt går bra for alle, og at alle barna er lydige og oppmerksomme, hadde man ikke snakket sant. Mange ganger er arbeidet vanskelig, spesielt når de kommer i tenårene og begynner å få en sterk vilje. Det er viktig å behandle alle individuelt og lytte til behovene som hver og én har. Jeg husker en spesiell situasjon da en av jentene begynte å stjele på hjemmet. Jeg tok opp emnet om hvor galt det er å stjele i gruppen man tilhører, men uten å peke henne ut på noen måte. De skriftlige tilbakemeldingene jeg fikk, tydet på at alle hadde forstått hvor galt det var, noe også hun mente. Men problemet fortsatte. Det hjalp ikke at hun forstod hvor galt det var. Jeg forstod at det var et rop om å bli sett og å få oppmerksomhet. Da hun endelig fikk den oppmerksomheten hun savnet, sluttet hun å stjele, og hele situasjonen ble forandret. Jeg kunne ha fortalt mange liknende historier fra årene som har gått. Kan du fortelle litt om hvordan det er å arbeide sammen med mannen din, Javier? Det er mange opplevelser vi deler gjennom arbeidet, både triste og trivelige hendelser, vanskeligheter, glede og sorg. Vi har samme visjon, og vi har hvert vårt ansvarsområde vi jobber innenfor. Vi er ikke alltid enige i alt, men vi finner alltid en måte vi kan komme fram til den beste løsningen. Hvordan fungerer samarbeidet med Barnas RedningsArk? Først og fremst er det et privilegium å jobbe med BRA. Det er en organisasjon der vi har en åpen kommunikasjon. Vi respekterer hverandre og jobber profesjonelt, noe som gjør at arbeidet blir effektivt. De som jobber i BRA gir meg motivasjon, og de stoler på oss i arbeidet vi gjør for at barna skal nå målene sine. Styret i BRA støtter oss 100% og lar oss ikke sitte alene med utfordringene. Derfor fungerer arbeidet godt og går framover. Vi har også vært i Sverige og møtt barn og lærere på skoler, i forsamlinger og alle andre som gjør arbeidet mulig å gjennomføre. De fleste kjenner oss ikke personlig, men gjennom at de får lese nyhetsbrevene om arbeidet, støtter de oss. Det er fantastisk! Nå er det snart jul, Jimena. Hvordan planlegger dere julefeiringen for barna? På El Arca og Rosa de Sarón ser barna fram mot jula med stor lengsel. Barna forbereder ulike opptredener, og de har allerede lengtet mot jul i flere måneder. Det er en tid da barna er forventningsfulle. De vet at julemiddagen er noe helt spesielt. Personalet på hjemmene ser også fram mot jula - og selvfølgelig også det hver og én får med seg hjem til familiene sine, en kurv fylt med julemat og annet godt.

Til sist

Når vi gjør et godt arbeid, skaper vi forutsetninger, trygghet og framtid for barn og ungdommer i Bolivia. Takk, kjære venner, for enda et år sammen. I over sytten år har vi stått opp for å forsvare barna i Bolivia. Vi har sett barna komme til oss i elendig forfatning. Men lederne våre har gitt dem trygghet og massevis av kjærlighet. Livet har tatt en ny kurs, de har begynt på skole, de har gått på gymnaset, de har fått utdannelse, og for tiden har vi fire av guttene på universitetet. I dag har de fleste som har forlatt hjemmet et arbeid, egen familie, og de klarer seg bra i livet. Gata har måttet slippe taket på livene deres, og vi har sammen kunnet gi dem en ny framtid. Tenk på dette og gled deg over det når du feirer jul og går inn i et nytt år med nye utfordringer og muligheter til å redde flere unge liv. Vi ønsker deg en god jul og et godt nytt år!

Behov

Igjen vil vi framføre vår store og inderlige ønske om å få inn en ekstra sjenerøs gave. Dette vil gjøre at vi med større kraft kan utvikle arbeidet og gjøre satsninger på forskjellige områder. Som vi nevnte i forrige nyhetsbrev, må bussen på El Arca renoveres innvendig til en kostnad på ca 6000 NOK. Blant annet må alle setetrekkene byttes. Et nytt skoleår venter, og vi må kjøpe inn en stor mengde skolemateriell, klær og sko. Vi planlegger utflukter og leirer som er svært viktige for barnas trivsel og samhold. Lokalene på El Arca trenger renovering. I tillegg til psykologen vi har ansatt, må vi også ansette en sosialarbeider. Dette er et viktig steg for å kunne gjøre et enda bedre arbeid, og det er et krav fra barnevernsmyndighetene i Bolivia. Arbeidet går først og fremst ut på å legge til rette situasjonen for barna slik at de kan komme hjem til familiene sine, dersom muligheten finnes. Dette vil være et svært viktig arbeid for at barna på nytt kan opprette kontakt med familien sin.

Til startsiden