Barnas RedningsArk Nyhetsbrev

Juni 2011 Til nyhetsbrevene...

Rubriker:

Store og inspirerende utfordringer Fortsett å investere i barnas framtid! Utflukter i sommerferien ”Fordi folket trenger meg!”

En ny generasjon lærer seg å vise aktiv solidaritet Heisen til Ana Maria Brev fra Jimena og familien hennes Behov

Store og inspirerende utfordringer og nye muligheter for barna i framtiden

Bakeriet er nesten klart, og jentene vil begynne å bake så snart nødvendig utstyr er på plass. Vi ønsker å gi barna våre flere alternativer til utdannelse og deriblant noen mindre kurs som gjør at de lettere kan forsørge seg selv den dagen de forlater hjemmene våre. Jo mer de lærer, jo lettere vil det være for dem å klare utfordringene de vil møte i samfunnet. Vi vil selvfølgelig alle være med og investere i det som gir resultater. Det er både gøy og inspirerende å rapportere i nyhetsbrevene om hva som skjer med prosjektene, og å fortelle om hvordan arbeidet blir gjennomført og hva resultatene blir. I forrige nyhetsbrev fortalte vi om bakeriet vi holder på å bygge. Det er snart ferdig. Nå trenger vi bare å få kjøpt maskiner og annet utstyr som gjør at lærerne kan komme i gang med å lære jentene å bake. Dette er et prosjekt som vi har beregnet vil komme på ca 72 000 NOK, og det er en fornuftig investering for framtiden. Dette vil gi jentene en ny utdannelse ved siden av syutdannelsen og det vanlige skolearbeidet. Pikehjemmet blir også selvforsynt med brød, og vi kommer også til å tjene litt gjennom salg. Hjelp oss å gjennomføre drømmen vi har om et eget bakeri.

Fortsett å investere i barnas framtid!

Noen av guttene på El Arca som vil få utdannelse innen data. På El Arca ønsker vi å gi guttene en seks måneders utdannelse i å lære seg installasjon av datamaskiner og det å sette opp nettverk. Dette er en utdannelse som gir mulighet til arbeid og lønn i framtiden. Hvis dette viser seg å fungere bra, kommer vi også til å starte opp samme utdannelse for jentene. For å komme i gang med dette prosjektet, trenger vi å kjøpe inn flere PC-er og annet utstyr, og i tillegg trenger vi en egen lærer til dette. Kostnadene for kursene vil komme på ca 16 800 NOK. Neste kurs vil naturligvis bli mye billigere når vi har alt vi trenger i forbindelse med kursene. Det blir på samme måte med bakeriet, der vi på sikt regner med å tjene inn igjen det vi har investert.

Utflukter i sommerferien

Skollovet närmar sig med spännande utflykter. Nå er det snart skoleavslutninger i Bolivia, men der handler ferien om en kortere vinterferie, ikke en lang sommerferie. Vi vil selvfølgelig at barna våre skal få være med på forskjellige utflukter og å ha det fint sammen i ferien. Barna elsker å bade og de vil så gjerne reise opp til fjellene og besøke naturområder der de kan grille og oppleve litt eventyr. For å kunne gjennomføre slike utflukter, trenger vi din økonomiske støtte som vil gå til mat, transport og inngangspenger til bad.

”Fordi folket trenger meg!”

For mange år siden var jeg innom et sykehus på ei øy utenfor Arkhangelsk, nord i Russland. Vi var der med en hjelpesending. Det var vinter, og vi kjørte til øya på en isvei over ei vik. Vi ble ønsket velkommen av personalet på sykehuset og noen overraskede pasienter. På sykehuset var det mangel på det aller meste. Det manglet medisiner, og utstyret var svært gammelt og dårlig. Midt i nøden fantes enda et problem. Personalet hadde nemlig ikke fått lønn på flere måneder. Det var da jeg dummet meg ut da jeg stilte et spørsmål til en ung sykepleier: ”Men hvorfor jobber du fremdeles når du ikke får lønn?” Hun så forundret på meg, og gjennom tolken min fikk jeg et svar jeg aldri kommer til å glemme: ”Fordi folket trenger meg!” Jeg hadde ingen flere spørsmål eller kommentarer å komme med, men jeg ble fylt av en dyp respekt og beundring for innstillingen hun viste overfor pasientene sine og arbeidet sitt. Hun fikk ingen betaling, men hun gav likevel av sin kunnskap og tid, og hun viste medfølelse til dem som trengte henne. Begynner disse idealistiske og solidariske tankene å forsvinne bit for bit i vårt eget samfunn? Eller kanskje enda verre, begynner vår omsorg og kjærlighet til våre medmennesker å bli bare ord uten handling? Handler livet bare om oss selv, eller kan vi tenke oss å gi av vår tid til andre uten å stille krav om å få noe igjen? Kanskje ikke engang en takk? Likegyldighet og egoisme leder til isolasjon og et følelseskaldt liv for alle, og dette skaper en kald verden der ingen er lykkelige. De negative nyhetene strømmer mot oss daglig fra alle kanter av verden. Iblant virker det som om det onde har seiret over det gode. Men jeg tror faktisk at det er et delvis galt bilde vi blir lurt til å se på. For hvis dette bildet er alt vi ser, vil våre liv bli preget av det slik at vi blir lammet i både tanker og handlinger. På skolorna är engagemanget fantastiskt att uppleva. For jeg har også sett og opplevd noe annet som gjør meg uendelig glad. Jeg har tro på framtiden! På skoler har jeg møtt engasjerte lærere, elever og foreldre som arbeider sammen for å hjelpe barn som har blitt krenket, utnyttet og fornedret. Jeg har møtt folk i kirker som gir sin økonomiske støtte i år etter år og som gir oss kraft og inspirasjon til å kjempe videre. Jeg har møtt forretningsfolk som har tro på det vi gjør og som vil være med på å gjøre noe for barnas framtid. Jeg har møtt privatpersoner i alle aldrer som uten å nøle har hjulpet oss med å betale legehjelp som har reddet liv. Mange fantastiske mennesker står ved vår side og hjelper oss å bygge opp hjemmene og utvikle viktige prosjekter som er med på å gi barna en framtid. Lederne våre gir barna selvtillit og trygghet. Jeg ser med stor beundring på hvordan lederne våre og øvrig personell i Bolivia gir barna kjærlighet, trygghet og tro på framtiden. Når jeg har takket for støtten, har jeg fått ord tilbake som har gjort meg stum og som har fylt meg med respekt og beundring: ”Når det ikke kommer mer penger fra meg, da skal du vite at da jeg er død”; ”Jeg fyller straks 95 år, og jeg fortsetter å støtte dere så lenge jeg kan”; ”Takk for at jeg får være med!” Etter å ha gitt informasjon i en klasse, kom en elev fram til meg med en kort kommentar: ”Dritbra!” Med takknemlighet og beundring ser jeg også hvordan medarbeiderne her hjemme i Barnas RedningsArk gir av sin tid og arbeider ideelt år etter år. Man kan ha forskjellig oppfatning av hva det er å leve et ”sundt” liv. Men vi kan kanskje alle være enige i at det er ”sundt” og godt å hjelpe et medmenneske. Å hjelpe noen i nød eller å engasjere seg i andres liv og se positive resultater, gir en god følelse, både for en selv og for den som får hjelp. Folk trenger deg og meg. Vi kan aldri gi opp i en kald og hensynsløs verden. Vi kan fatte mot og sammen stå opp for det som er godt og vise omsorg, engasjement og respekt for dem vi møter og for dem som vi kanskje aldri kommer til å møte. Forlatt til et liv på gata. Gatebarna i Bolivia trenger oss. De er forlatt og overgitt til en grusom verden uten beskyttelse og trygghet. De er fornedret, krenket, utnyttet og overgitt til en kald og kjærlighetsløs tilværelse. Håpløshet og resignasjon kan banke på døra vår, men vi trenger ikke åpne og slippe det inn i livene våre. Det handler helt enkelt om å ta en beslutning om hva som skal få prege oss. Jörgen Wrengbro

En ny generasjon lærer seg å vise aktiv solidaritet

”Vi gjør solidaritetsarbeidet for å hjelpe gatebarna som bor i Bolivia. Vi selger ting for å få penger til Bolivia så de kan bygge barnehjem. Jörgen og de som bruker å være i Bolivia har vært her og fortalt hvordan de har det på barnehjemmene. Jeg syntes det var interessant å høre på dem. Når vi har fiskedam og vet at vi hjelper andre personer, er det en deilig følelse. Det er gøy å ha basar. Jeg bruker å kjøpe ting derfra.” Wilhelm, 3. klasse ”Solidaritetsarbeidet er noe vi gjør for å hjelpe barna i Bolivia så de kan få et bedre liv. Vi har jobbet med arbeidet i nesten to uker nå. Vi har sett bilder fra Bolivia av hjemløse barn og fra de to barnehjemmene. Vi så også en film. En del mennesker som bor på gata sniffer lim. Da merker de ikke at de er sultne eller fryser. Det var veldig interessant å se på bildene og filmen som Jörgen viste oss. Sammen med ham kom to som snakket spansk. De heter Jimena og Javier. Guttehjemmet heter El Arca og pikehjemmet Rosa de Sarón. På solidaritetsdagen skal vi selge hefter, chips og ha fiskedam.” Lisa, 3. klasse ”Hei Jörgen du gjør en kjempebra jobb. Hvordan kom du på Barnas RedningsArk? Jeg og min kamerat har jaget rotter og vi tjente 200 kr hver, og vi har også lagt ut høy i bringebærbusker. Ha det Jörgen fra Hjalmar, 4. klasse. ”Hei Jörgen Wrengbro. Jeg elsker BRA-dagen. Hvordan begynte du med Barnas RedningsArk? Jeg har ryddet hele huset og tjent 100 kr. Jeg har gjort mange ting på BRA-dagen. Og en ting til, det er BRA at du kom på BRA-dagen, tenk alle barna som du har reddet i Cochabamba. Ha det fra Malkom, 4. klasse.

Heisen til Ana Maria

Vi har nå den store gleden av å kunne fortelle at heisen som Ana Maria skal få installert i huset sitt, har kommet fram til Peru. Vi venter nå på å få alle papirer klare slik at heisen kan komme fram til Bolivia. Vi jobber nå med dette og kommer tilbake til saken etter hvert.

Brev fra Jimena og familien hennes

Jimena, Javier og jentene på turné i Sverige. Kjære venner. Her kommer en hilsen fra oss. Vi savner dere og håper at vi snart får treffes igjen. For oss som familie var reisen til Sverige og Norge en stor velsignelse. Kjærligheten og omsorgen dere viste oss har virkelig rørt hjertene våre. Gjestfriheten og vennligheten vi møtte er dyrebare gaver, og alle vi møtte og fikk være sammen med er nå i våre hjerter og tanker. Mange ganger lukker jeg øynene og ser for meg alt det fantastiske vi fikk oppleve, som om det var en film. En film og en saga som ble virkelighet, takket være alle dere fantastiske mennesker. Å besøke skoler og treffe barn som jobber med oss, var utrolig spesielt. Vi merket at dere forstod hvor viktig det er å hjelpe dem som trenger det. Å se det flotte solidaritetsarbeidet der elever og lærere jobber sammen, var en oppmuntring for oss, og det motiverer oss til å kjempe videre for barna våre i Bolivia med fornyet styrke. Å komme til forsamlinger og møte varmen fra menneskene der, var fantastisk. Nå ser vi på bilder fra reisen nesten hver dag og minnes alle vennene i Sverige og Norge. Det er bilder med elever på skoler, forskjellige mennesker som støtter oss, vakre landskap og vakre minner. Vi husker da vi var på utflukt i skogen, en dag med mange overraskelser: da vi kjørte reinsdyrslede, spiste reinsdyrkjøtt i et stort telt, lekte i snøen, kjørte snøscooter, besøkte gruvene i Kiruna og Ishotellet i Jukkasjärvi, og alle andre flotte opplevelser på reisen. Vi vil sende en riktig stor klem med mye kjærlighet til alle dere fantastiske venner som vi fikk møte og dele disse flotte opplevelsene med. Vi vil takke alle fra dypet av våre hjerter! Alt var perfekt. Alt var ti stjerner, og hadde vi kunnet si hundre stjerner, hadde vi gjort det. Gud velsigne dere rikelig, og ikke glem oss, vi kommer aldri til å glemme dere! Med kjærlighet. Vennene deres i Bolivia, Javier, Jimena, Adriana og Camila

Behov

Jentene har bakt til skoleeksamen. Snart skal de lære å bake ”på ordentlig”. Som du har lest om i dette nyhetsbrevet, så ønsker vi å kjøpe inn alt nødvendig utstyr til bakeriet slik at vi kan komme i gang så fort som mulig. Vi vil også begynne med datautdannelsen, og vi vil gi barna mulighet til utflukter i vinterferien deres. Så vil vi igjen minne om det store behovet vi har for å verve flere støttepartnere. Økonomisk stabilitet og trygghet gir oss større muligheter til å møte ledernes ønsker og barnas behov. KJÆRE VENNER! HUSK OGSÅ Å GI STØTTE I SOMMER OG NÅR DU ER PÅ FERIE! Så vil vi til slutt ønske dere alle en riktig god sommer! Jörgen Wrengbro

Til startsiden