BarnensRäddningsArk Nyhetsbrev

November 2011 Läs nyhetsbrevet i PDF-format Till alla nyhetsbrev...

Rubriker:

Julefeiringen i Bolivia forberedes nå Jul for barn og ungdommer på gata Skolenes viktige engasjement En hilsen fra Maria i Aberdeen, Skottland

Tre jenter fra Kiruna på vei til Bolivia! En julegave som gir oss en god start på 2012! Behov:

Julefeiringen i Bolivia forberedes nå med lengsel og stor iver

Det finnes nok ikke noe barna lengter mer etter i løpet av året enn jula. Fjorårets julefeiring var ikke avsluttet før de begynte å prate om neste jul, og nå er den snart her igjen. Så stort er det for barna på hjemmene våre å få feire jul sammen! For å dra ut julefeiringen maksimalt, innledes den med en stor festival med mange opptredener de har øvd på lenge. Anna skal få oppleve samme flotte julefeiring som i fjor. Jula er virkelig en gledens og fellesskapets høytid som alle ser fram mot med inderlig forventning. Dette kan ikke beskrives med ord, det må oppleves. Vi her hjemme kan bare nyte på avstand det at vi får lov til å være med og gjøre denne store julefeiringen mulig. Dette kan også bli vår glede og store tilfredsstillelse, selv om det er langt mellom landene våre.

Jul for barn og ungdommer på gata

Det finnes øyeblikk jeg aldri glemmer, og det finnes bilder som alltid dukker opp i mitt indre, som om de var tatt i går. Tomme øyne jeg har møtt, som avspeiler nød og smerte, og som savner den ungdommelige gnist av liv. Gang på gang minnes jeg disse stundene da jeg så noe av den dypeste og mørkeste håpløshet som ingen barn burde oppleve. Men vi kan aldri gi opp, og vi må våge å se inn i disse øynene! Vi kan aldri slutte å gi av vår omsorg og kjærlighet, og å gjøre dette må aldri bli meningsløst! Vi kommer på besøk og lyser opp en mørk tilværelse i en liten stund som likevel gjelder for alltid. Nå vil vi igjen spre juleglede blant barn og ungdommer som har gata som sitt eneste hjem og som ingen bryr seg om. Sultne mager skal mettes med litt ekstra god julemat. Der finnes Ana Maria og sin uuttømmelige kjærlighet for dem som har mistet alt. Det blir en kort, men viktig stund av omsorg i slummen bak murene og i parkene der ingen vanligvis våger å gå.

Skolenes viktige engasjement

Da vi startet arbeidet i Bolivia i 1993, gjorde vi det sammen med et par skoler i Kiruna. Til vår store glede er det i dag flere skoler som er involvert, skoler vi besøker hvert år for å gi informasjon om utviklingen og resultatet av støtten deres. Men likevel er kanskje det viktigste at vi kan fortelle elevene om verdien av å tenke solidarisk og å kunne vise omsorg og kjærlighet mot andre. Dette er betraktninger som elevene forhåpentligvis tar med seg videre i livet, og som også vil få betydning for samfunnet vårt. Kanskje vil vi se på hverandre med helt andre øyne, og kanskje gir det oss til og med et internasjonalt perspektiv?

En hilsen fra Maria i Aberdeen, Skottland

Mitt første møte med Barnas RedningsArk var da jeg var seks år. Foretellingene fascinerte meg allerede da, ørene vokste til parabolantenner, og øynene ble til to store forstørrelsesglass. Jeg hørte om en verden som var helt annerledes enn min egen. I dag er jeg 19 år, og Cochabambas verden er fortsatt fascinerende og forskjellig fra min egen. Jeg heter Maria Nilsson og går første året på siviløkonomstudiet ved Universitetet i Aberdeen, Skottland. Jo, seks år var jeg da jeg møtte Solveig og Jørgen for første gang. De hadde et nært samarbeid med småskolen og mellomtrinnet på Norrmalmsskolan i Kiruna, og de kom dit med jevne mellomrom for å fortelle om mindre heldige barn i et land langt borte, nemlig Bolivia. Det var et land der det ikke engang fantes et eneste snøfnugg, men barna frøs likevel på kveldene, et land der barn og voksne måtte sove på gata med pappkartong som dyne... Det var med konkrete og sterke skildringer Jørgen og kollegene hans fanget min interesse for gatebarna, disse gatebarna som Ana-Maria og personalet i Cochabamba forsøker å hjelpe til en bedre framtid. I tillegg gjorde skolen alt for at vi elevene skulle forstå hvordan vi som små barn i en så stor verden kunne bidra til å hjelpe andre mennesker. Vi laget armbånd til den årlige påskebasaren, og senere fikk vi vite at pengene som armbåndene brakte inn faktisk gjorde at en gutt fikk et helt års skolegang. Det var en utrolig belønning for ei lita jente som ennå ikke forstod mye av verdens urettferdighet. Da jeg ble litt eldre, begynte jeg som tolvåring på Filuftsskolan Vargen. Til min forbauselse fortsatte denne skolen samarbeidet med Barnas RedningsArk. Nå fikk jeg innblikk i hvordan selve organisasjonen ble styrt og hvor mye omtanke som lå bak, og ikke minst hvor mye arbeid det innebar. Takket være besøkene av Jørgen, Solveig og en gang selveste Ana-Maria og noen fra personalet i Bolivia, fikk vi elever hele tiden oppmuntringer om hvor viktig vårt lille bidrag var for gatebarna i Cochabamba. Vi fikk til og med møte elever fra begge hjemmene, Rosa de Sarón og El Arca. Hvilken gulrot det var for å fortsette å jobbe hardt med hjelpearbeid! Det er nå hele tre og et halvt år siden jeg tok avsluttende eksamen på Vargen og flyttet hjemmefra, men tankene mine har aldri forlatt Barnas RedningsArk. Etter selv å ha gjennomført et hjelpearbeidsprosjekt da jeg gikk på gymnaset i Uppsala, fikk jeg mersmak på å organisere noe lignende igjen. Derfor har jeg nå bestemt meg for å samle sammen penger til Barnas RedningsArk i Bolivia. Det er med blandede følelser jeg tar på meg dette store oppdraget. Jeg føler meg stolt over at de stoler på meg, og jeg føler meg stolt over å representere en organisasjon jeg har et nært forhold til! Jeg er så stolt over det BRA gjør! På grunn av dette føler jeg meg livredd for at ting ikke skal gå slik jeg har planlagt! I skrivende stund driver jeg prosjektet helt selv, noe som gjør det enda skumlere. Dessuten har jeg ikke en nøyaktig plan for hva jeg vil gjøre for å samle inn penger heller... Men som med mitt forrige prosjekt kommer jeg til å forsøke alt jeg kan for å finne på noe kreativt og samle inn så mange penger som mulig. En mann, eller i mitt tilfelle, en kvinne, kan aldri gjøre mer enn sitt beste og håpe det er nok. Varme hilsener, Maria

Tre jenter fra Kiruna på vei til Bolivia!

Vi er tre ambisiøse jenter som går på tredje året på Miljø- og samfunnslinjen i Kiruna. Vi har nå fått som oppgave å gjøre et prosjektarbeid som handler om å forsøke å hjelpe gatebarn til et bedre liv. Hensikten med dette prosjektarbeidet er å øke internasjonal forståelse, demme opp for rasisme, øke kunnskapen om klasseskiller, samt å få et større innblikk i et gatebarns hverdag. Ettersom vi mener at alle barn skal ha rett til en utdannelse, mat hver dag og et trygt hjem, vil vi hjelpe til med å bidra til dette økonomisk. Vi gjennomfører nå lotterier, innsamlinger, salg og andre aktiviteter slik at jentene på Rosa de Sarón kan få utdannelse innen data. Vi synes Barnas RedningsArk gjør en fantastisk jobb, og vi vil derfor være med og støtte arbeidet. Vi har tidligere gått på Høgalidskolan i Kiruna og har i mange år hjulpet til med å samle inn penger til Barnas RedningsArks arbeid i Bolivia. Vi har, takket være BRA, blitt inspirert og fått viljen til å engasjere oss i solidaritetsarbeid. På fritiden er vi også aktive i Redd Barna. Vi reiser nå til Bolivia for selv å få kikke nærmere på arbeidet. Deretter kommer vi til å gjøre rede for inntrykkene våre på andre skoler. Vi håper det vil medføre at flere vil engasjere seg i å gjøre en forandring for barn som har det vanskelig. Hilsen fra Sofie, Lisa og Carola

En julegave som gir oss en god start på fortsettelse på 2012!

Neste år håper vi guttene får bo på et nytt hus på El Arca. Når du og jeg får en julegave som vi kan bruke lenge, da har vi fått en spesielt verdifull gave. Vårt store, store ønske er at vi i år skal få inn ekstra julegaver slik at vi får en riktig god start på det videre arbeidet i 2012. En økonomisk trygghet gjør at vi kan legge all kraft og energi inn i utviklingen av arbeidet i den retningen vi ønsker, uten at økonomien hindrer oss. Vi vil så gjerne fullføre det vi har planlagt for barna og deres framtid. Neste år håper vi å kunne fortsette med videreutdanning av personalet vårt, starte en utdanning innen data på begge hjemmene, begynne konditorutdanning som er tilknyttet bakeriet vi har bygget på pikehjemmet, gjennomføre utflukter og studiebesøk i skoleferien, kjøpe inn flere bøker, studiemateriell og annet utstyr, gi en mer stabil mulighet til helsevern og tannpleie, utvikle mindre jordbruksprosjekt og mye annet. Så har vi den store utfordringen: Vi må bygge et nytt hus til guttene på El Arca, ettersom den ene av de to bygningene har blitt helt ubeboelig etter en stor oversvømmelse. Nå ønsker vi å bygge et nytt hus ganske likt det jentene har på Rosa de Sarón. Vi har ventet lenge på å gjøre det, for vi har ikke hatt den økonomien som trengs for å gjennomføre dette viktige prosjektet. Er dette noe som du vil være med å investere i, la oss få høre fra deg! En del av pengene som trengs har vi fått inn, men det mangler fortsatt mye før vi kan begynne å bygge. I dette huset kan ingen bo lenger. Risikoen er stor for at bygningen vil rase sammen. Vårt strev og vårt ønske er å kunne utvikle arbeidet hele tiden og finne nye områder som høyner kvaliteten i alt vi gjør. Skolegang og utdanning har avgjørende betydning for barna den dagen de tar steget inn i voksenlivet. Kunnskap skaper trygghet, selvtillit og gir flere valgmuligheter for arbeid de selv ønsker å ha. Så vil vi til slutt ønske dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt år og en stor, stor TAKK for all støtte i 2011! Jørgen Wrengbro

Gjennom skole og utdannelse kan ungdommene marsjere framover i livet. Vi ønsker å få inn gaver som gjør at vi får en god start på 2012 så vi kan gjennomføre følgende i løpet av det kommende året: Videreutdanning av personalet, starte datautdanning og konditorutdanning, gjennomføre utflukter og studiebesøk i skoleferien, kjøpe inn flere bøker, studiemateriell og annet utstyr, sørge for helsestell og tannpleie til barna, utvikle jordbruksprosjekt, og sist, men ikke minst: bygge et nytt hus til guttene på El Arca. Vi har også et stort behov for nye støttepartnere som ønsker å hjelpe oss i vår ansvarsfulle oppgave i å gi barna en ny framtid. Hjerteligste hilsener, Jørgen Wrengbro