Barnens RäddningsArk

Dagbok under klassetur til Bolivia

Resebrev 1

Resebrev 2

Resebrev 3

Resebrev 4

Bilder 5

Bilder 6

Resebrev 7

Resebrev 8

Resebrev 9

Resebrev 10

Bilder 11

Bilder 12

Resebrev 13

Resebrev 14

Resebrev 15

Resebrev 16

Bilder 17

Bilder 18

Resebrev 19

Resebrev 20

Bilder 21

Bilder 22

Bilder 23

Bilder 24

Resebrev 25

Resebrev 26

Bilder 27

Bilder 28

Bilder 29

Bilder 30

Bilder 31

Bilder 32

Bilder 33

Bilder 34

Bilder 35

Bilder 36

Bilder 37

---

Resebrev 2 Endelig fremme. 2 april 01

Etter 36 timer på flyttefot med timevis av venting er vi endelig fremme i Cochabamba. I det vi går ut flyet slår varmen mot oss. Mörket har forlengt senkes seg over byen. Våre forventniger går kun til förste og beste seng, men der ble vi grundig lurt. Ute på flyplassen ble vi alle mött av anslagsvis 50 menesker i alle aldre. Etter mottatt bagasje kommer vi ut i en full ankomsthall. Her stiller en kjempemessig velkomstkomite opp. Först i velkomstkomiteen står Solveig Wrengbro, Ana-Maria og hennes mann Santi. Like bak fölger en gjeng med gutter fra El Arka som alle önsket oss velkommen. Det å beskrive den gleden og den utstrålingen som disse menneskene har er så og si umulig. Absolutt alle smiler omkapp med den solen som forlengst har gått ned over byen. Alle vi tryesyv bleke men fattede nordboere fikk ovverrakt en blomst og et hjemmelageet jakkemerker. Etter at alle hadde samlet seg i avgangshallen begynte El Arkas hjemmeorkester og trylle frem se vakreste toner fra gitarer, panflöyter og sang. Små gutter med sorte bukser og hvite skjorter danset og klappet med en intensitet og utstråling som undertegnede aldri hadde sett för. Alt ble forsterket av en voldsom akustikk inne i hallen. Det var flere enn en öyekrok som var våt för vi forlot flyplassen. En av elevene (Jonas) forsöker å fordöye dette fyrverkeri av glede med et måpende uttrykk og sier "Jeg har aldri maken på velkomst". Og mere velkomst ble det... Etter ankomst til Ana-Marias hjem står kveldsmaten dekket på langbord ute i bakgården. På norsk er ordet bakgård noe litt negativt - kaldt og upersonlig. På boliviansk er bakgård en plass med blomster, bord og benker, en plass som samvär og mat. Det å beskrive alle inntrykk og hendelser som ungdommene opplever er ikke mulig - kontrastene er så enorme, solen så sterk og luktene så mange. I dag (onsdag kl. 14.00) flommer nye inntrykk på.Vi har värt på marked - kun for å gjöre oss litt kjent. Markedsplassen er enorm. Salgsbodene står tett i tett,overlesset av alt mellom himmel og jord. Alle produkter sine kvartaler, sukkertöy og ander sötsaker i et kvartal avlöst av töy og klär i neste. Dere skulle ha sett kvartalet for kjött og fjörfe! Uten å gå i detaljer vil jeg tro norske veterinärmynigheter hadde hatt en og annen merknad. Senere i dag er det tid for matutdeling til gatebarnai byen . Ana-Maria har allerede värt ute i felten og meldt vår ankomst. Vi forsöker å melde tilbake i morgen med nye opplevelser og inntrykk. Litt ren faktaopplysning: Alle har det bra - ingen er syke. V äret er naturligvis bra - antatt 30 grader i skyggen, og 15 grader om natten. Stemningen er på topp. En av elevene mistet kofferten på reisen, denne forsöker vi nå forsökt å spore opp i dag. Hilsen alle oss i Bolivia via tastaturet traktert av Pål. Videre fölger noen hilsning fra ungdommene selv...

Halla! Nå er vi endelig kommet frem til Bolivia, noe vi har ventet på veldig lenge. Når vi kom frem så fikk vi blomster av guttene som mötte oss. Etter det så dro vi til Ana- Maria og spiste kveldsmat som bestod av kaker. Etter det så dro vi til hotellet som var bedre enn forventet. Selv om madrassene var litt harde. Men det får vi overleve. Om morgenen dagen etter fikk vi veldig god frokost (har ikke spist så mye frokost på lenge). Vi gikk til Ana- Marie etter det slik at vi kunne hilse på för vi gikk til markedet. Og der fikk vi smake en frukt som lignet på en intörka banan, og smakte bomull. Det var kult å gå på markedet for det var så mye å se på. Deretter så gikk vi til Ana-Marie for å spise lunch. Den bestod av masse mat. Og nå så er klokka ti over fire på dagen så nå har vi siesta. Etter det så skal vi dele ut mat til gatebarna. Hilsen Maria og Marte

Kristine`s hilsen til mamma og pappa! Ville bare begynne med å si at jeg har det bra! Tidsforskjellen er 6 timer så jeg hadde problemer med å ompasse meg. I går så la vi oss 11 og så vokna jeg klokka 4 ! I dag så sov jeg til klokka halv 7, så det går framover. Ellers så gikk reisen bra. Jeg kjeda meg ikke ett sekund! Da vi kom til flyplassen så møtte alle guttene på barnehjemmet oss. Jeg var den første som gikk ut til dem i ankomsthallen og da tok de bilder av meg og ga meg blomster! Nå forstår jeg hvordan det er å være superstjerne! Dere er sikkert litt spente på hvordan maten er! Men den er helt spiselig! I dag så var var vi på markede, Det var flere mil med boder og det fins alt. På fredag så drar vi til jungelen og det er blir litt skummelt for det er 100% fuktighet i lufta! Men jeg overlever nok! Ellers så savner jeg Norge og renheten for på gatene her så vrimler det av møkk. Ellers så hadde det vært morsom å få mail eller telefon! Hilsen Kristine