Barnens RäddningsArk

Dagbok under klassetur til Bolivia

Resebrev 1

Resebrev 2

Resebrev 3

Resebrev 4

Bilder 5

Bilder 6

Resebrev 7

Resebrev 8

Resebrev 9

Resebrev 10

Bilder 11

Bilder 12

Resebrev 13

Resebrev 14

Resebrev 15

Resebrev 16

Bilder 17

Bilder 18

Resebrev 19

Resebrev 20

Bilder 21

Bilder 22

Bilder 23

Bilder 24

Resebrev 25

Resebrev 26

Bilder 27

Bilder 28

Bilder 29

Bilder 30

Bilder 31

Bilder 32

Bilder 33

Bilder 34

Bilder 35

Bilder 36

Bilder 37

---

Dagbok under klassetur til Bolivia Ungdommene forteller om opplevelser de ikke kan glemme. Opplevelser som har forandret dem for livet. De møtte gatebarn, fattigdom, rusmisbruk og elendighet. Samtidig fikk de se hvordan gatebarn fikk nytt liv på barnehjemmet El Arca. Hanne Pugliese, ved OKS grunnskole, forteller Første møte med Bolivia Gatebarna El Arca- guttehjemmet Jungelturen Sykehuset Kvinnefengselet Jordgrillet mat Varme kilder Farvel Bolivia Hjemme igjen

Hanne Pugliese, klassestyrer for 10. klasse ved Oslo Kristne Senters grunnskole, forteller: Søndag 1.april møtte en spent gjeng fra 10.klasse på Oslo Kristne Senters grunnskole opp på Gardermoen. Klokken var ikke mer enn 06.00, men de aller fleste så svært så våkne ut. Bekymrede foreldre vinket ha det til barna sine, og vi var endelig på vei mot Bolivia. 19 spennende dager lå foran oss. " Klyp meg i armen ," sa en av elevene. " Jeg kan ikke tro at dette virkelig er sant. Jørgen Wrengbro, som visste hva vi hadde i vente, satt og smilte hemmelighetsfullt på store deler av reisen. Resten av oss hadde liten anelse om hva som lå foran oss. Nå kunne jeg fortsatt å fortelle hva som skjedde mens vi var i Bolivia, men det er mye mer spennende å lese elevenes egne opplevelser av turen. Jeg har derfor plukket ut noen utdrag fra dagbøkene de skrev der nede. For de aller fleste var dette første møte med en fremmed kultur. Her følger ulike opplevelser som gjorde inntrykk på dem. Første møte med Bolivia Når vi fløy over Cochabamba kilte det veldig i magen, og når vi så alle lysene og hvor stor byen var , ble det litt skummelt. Men alt dette gikk bort når vi landet i Cochabamba. Der på flyplassen ble vi møtt av alle barna på barnehjemmet (El Arca). Det var helt utrolig!! Alle fikk hver sin egen blomst, og barna sang og spilte for oss. Jeg ble så rørt når jeg så dem. Her kommer vi bortskjemte slasker fra Norge og så blir vi mottatt som kjendiser. Det var helt ubeskrivelig. De hadde også lagd en pins til å sette på klærne til oss og var bare så nydelige. (Ingvild) Vi gikk ut av flyplassen til bussen som skulle føre oss videre til Anna Maria sitt hus. Bagasjen ble godt festa på taket. Der spiste vi kveldsmat, og senere gikk vi over til hotellet rett over gaten. Jeg må si at sengene kunne vært litt mykere. Hadde jeg sovet på golvet, hadde det vel vært noe av det samme, men været var nydelig og maten smakte svært godt. (Monica) Gatebarna I kveld dro vi og besøkte gatebarna i en park og ga dem suppe. Jeg opplevde mange sterke ting som jeg kommer til å huske godt. Det liksom bare klistret seg et bilde i hodet mitt. En mann hadde kuttet seg opp og skjært opp magen bare for å komme seg ut av fengselet. En jente på 14 år hadde mistet et barn som hun nettopp hadde født. De drev hele tiden og sniffet lim. Selv de minste barna på 2-3 år sniffet lim for å glemme det vonde som hadde skjedd. En mann hadde blitt knivstikket i armen. Det var veldig stygge sår. De hadde slåss på gata. Da var det motstanderen som hadde stukket mannen i armen, inn på den ene og ut på den andre siden. Barna som var der så ut som om de trengte veldig stor kjærlighet. De ville bli tatt bilde av hele tiden. De var så koselige, men noen ganger var det litt trygt å ha pappa der. (Christine) Vi dro til et forferdelig sted som heter Hotell Negro. Dama som eier stedet leier det ut til barna, ikke for å hjelpe dem, men for å tjene penger. Det var mørkt der inne, og luktet en blanding av utedo og skolim. Langs veggene stod det tett i tett med små køyesenger. I taket hang slitte klær. Tross alt var de hyggelige mot oss. Alle hilste. Barna syntes også det var veldig gøy med Tom Andre sitt lyse, korte hår. De fulgte etter ham og klappet ham på hodet. Selv var han ikke akkurat overbegeistret over oppmerksomheten. (Eva) I natt fikk jeg ikke sove for alle de tingene jeg så i går har satt seg på hjernen min. Det var grusomt å se og være der hvor gatebarna lever. Tenk at folk lever på gata. Jeg kunne ikke klart meg uten mamma, mens her sitter foreldrene i fengsel og noen mishandler barna. Det var to gutter som holdt hverandre i handa, tynt kledd og møkkete. Det er helt utrolig at de lever sånn. Her feirer de bare ettårsdagen og femtenårsdagen fordi da har de liksom kommet seg gjennom det verste. (Camilla) El Arca- guttehjemmet I dag var vi og besøkte guttehjemmet "El Arca". Der ble vi kjent med mange av guttene. Vi delt ut toalettmappene vi hadde med oss med masse småplukk oppi. De ble så glade da de fikk det. De spiste tannkrem og sprutet manneparfyme så de var helt våte på t-skjortene. Jeg ble spesielt kjent med en liten gutt på 4-5 år. Han hadde de funnet utenfor døren for en uke siden. Ingen vet hvem familien er. Den lille gutten het Louis, og han hadde bare to høyresko som var så slitt og uten lisser.. Jeg syntes den gutten var så god, og jeg så på han at han ikke hadde fått mye kjærlighet, så jeg bestemte meg for å kjøpe et par sko til ham. (Christine) I dag har vi besøkt to av guttene på El Arca. Først besøkte vi familien til Enrique. Familien hans hadde et hus som var laget av leire, og de var veldig fattige. Da vi kom dit, sa de ikke hei til ham engang. Det var veldig rart å se at en familie kan være så kalde mot sin egen sønn. Jeg tror han ble veldig lei seg, for han gikk ut nesten med en gang. Etterpå dro vi videre til en annen gutt sin familie. Vi skulle besøke tanten hans, for foreldrene som hadde mishandlet ham, bodde i jungelen. Han hadde ikke sett foreldrene på fire år. Når vi kom dit, virket et som om ingen var hjemme, men til slutt kom noen i døren, og den lille jenta sa at tanten hans hadde flyttet til byen. Du skulle sett ansiktet på den lille gutten når han plutselig fikk vite at han ikke lenger hadde kontakt med noen i familien. Det var trist å se ham slik, så jeg gikk bort til han, slik at han ikke skulle gå til bussen alene. (Marte) Jungelturen Etter frokost skulle vi dra for å besøke Yuci- indianere. De skulle egentlig komme og hente oss, men de kom ikke. Men lederne ga ikke opp for det, og etter en stund kom turistsjefen og fikk ordnet opp så vi fikk dra et annet fint sted. Gud ledet oss rett. Vi måtte ha med oss bensin også til elvebåten, og det fant vi sånn at vi kunne dra videre. Etterpå dro vi i en lang , stor kano nedover elven. Det var litt av en opplevelse, utrolig vakkert og gøy. Etter ca. tre kvarter var vi framme. Elvebredden var veldig gjørmete, men vi fikk tak i noen planker så vi kom oss over. Det var en lang gressplen der som brukes som landingsbane. Jørgen hadde vært på dette stedet for 10 år siden, så det var sikkert Guds vilje at vi kom dit. Her fikk vi se en misjonsstasjon som et misjonærpar drev. De hadde skole for ca.150 indianerbarn fra mange forskjellige stammer. Vi ble vist rundt der og så kjøpte jeg pil og bue med fjær som indianerne hadde laget. Lurer på hva mamma og pappa sier da? (Lena) På misjonsstasjonen fikk vi smake ordentlig sjokolade fra treet og kokosnøttmelk. Langs veien i jungelen så vi mange appelsin, banan, kokosnøtt og papayatrær. Vi så også at to kuer ble slakta langs veien, vi fikk holde papegøyer og så apekatter som hoppa i trærne. Det var en spennende opplevelse. (Monica) Vi skulle på jungeltur og begynte med å hilse på apene. Det var "kult". Når vi hadde gått langt innover i jungelen, kom det en mann som sa at vi måtte være helt stille for han hadde en puma der. Den var ikke i bur, bare i bånd, og den var så stor og fin. Jeg har alltid ønsket å se en puma, og nå fikk jeg det. Jeg klappet den, og den koste seg inntil beinet mitt. Den hadde store labber og fine øyne og var bare megasøt. (Christine) Sykehuset I går var vi på sykehuset for å hilse på de brannskadde barna. Det var helt grusomt. Det var en liten gutt som hadde brent seg i ansiktet. Han var så nydelig med lange øyevipper. Du får liksom bare lyst il å ta dem opp og kose med dem, men det kunne man jo ikke. Det var også en annen gutt der som hadde brent seg så veldig fra livet og ned. Jeg tror han var ca.10 måneder, og mammaen hadde ikke penger til å få han ut av sykehuset, så hun visste at hun måtte gi han fra seg. Når jeg kom ut fra den avdelingen begynte bare tårene å strømme. (Camilla) Kvinnefengselet Med en gang vi kom inn på kvinnefengselet, måtte vi vente på at en katolsk gudstjeneste skulle bli ferdig (langfredag). Jeg fikk øye på ei skjønn lita jente på ca. 4-5 år. Hun hadde på seg en lyseblå , ganske fillete kjole. Jeg smilte til henne, og hun løp bort til meg og tok tak i hendene mine. Vi sang litt og hadde et lite barnemøte der barna har skole til vanlig, og barna så ut til å ha det koselig. Så gikk vi en rundtur i hele fengselet. Vi skulle gå opp i den verste delen. Der var det mørkt og trangt. Plutselig tok ei lita hånd tak i min igjen. Det var den lille jenta i blå kjole som ville gi meg blomster. Så åpnet hun en dør og pekte på ei dame som sannsynligvis var mammaen hennes, og hun smilte. Da vi skulle dra sa jeg ha det til henne og ga henne en klem før jeg gikk. Tårer rant nedover kinnene hennes da jeg snudde meg. Inni meg gråt jeg også... ( Linda) Jordgrillet mat Etter to kirkemøter dro vi til noen fattige folk ute på landet. De laget jordgrillet mat til oss. Da vi kom dit, var de ikke ferdige med å varme opp steinene, så det tok sin tid. Maten var klar til å spises kl.19.30, og det var kjempegodt. Etterpå fikk vi høre at dama som laga maten for oss egentlig skulle vært på sykehuset, men hun betalte masse penger for å komme ut slik at hun kunne lage mat for oss. Sykdommen hun har heter visstnok Tyfusfeber. Jordgrillet mat bruker de kun å lage 1-2 ganger i året. Det er også bryllupsmat, så det er en stor ære. (Kristine S) Varme kilder I dag var vi og bada i en varm kilde. Det var kjempedeilig med ca. 30-40 grader i vannet, og ganske gøy for jeg og et par andre spiste lunsj på taket av bussen. Så var det en slags avslutning på El Arca. Det var moro det med masse musikk og danseoppvisning. Jeg fikk til og med et fadderbarn som heter Octavio. Han skal studere til neste år, og da trenger han penger. (Andre G) Farvel Bolivia Dagen i dag har vært utrolig trist. Vi dro til El Arca for å si ha det, men jeg vil ikke reise! Guttene som bor der er så skjønne og nydelige. Når alle skulle si ha det var det bare så vidt jeg klart å holde tårene tilbake. De små guttene klamret seg rundt meg, og det var ikke noe gøy å si farvel. Etter å ha vært sammen med dem, blitt bedre kjent, så blir man fryktelig glad i dem alle sammen. Guttene holdt taler til oss og sa at vi aldri måtte glemme dem. Hvordan i all verden skal vi klare å glemme dem, sier bare jeg. Uten at de vet det, har de gitt meg så mye. De er fulle av kjærlighet og gode rett igjennom. Turen har vært helt fantastisk, men å si ha det i dag var ikke lett. Jeg elsker å være her og jeg lover å komme tilbake! (Ingvild) Hjemme igjen Jeg bråvåknet fredag klokken ti over halv tolv. Det første jeg la merke til var hvor utrolig mange ting rommet mitt var fylt av. Det var nesten flaut å tenke på at der vi hadde vært, var det mange som ikke en gang hadde noe rom å ha tingene i, og langt færre ting å fylle det med. Senere så jeg hvor fint, ryddig og rent alt var. Kvelden før hadde jeg fått pannekaker. Det var så godt! Og senga mi var himmelsk!!! Alle nordmenn burde dra på en sånn tur, få opplevelse av at det finnes en annen virkelighet. Men jeg håper vi får formidlet det gjennom vår tur. At mennesker der ute trenger hjelp. (Eva) Jeg er veldig takknemlig over at vi fikk dra på denne turen til Bolivia. Denne turen har betydd mye i mitt liv, mange ting som er vanskelig å forklare. Jeg takker Gud for at Han gjorde denne opplevelsen så fantastisk. Takk Gud at du passet på oss hele tiden. Jeg vil også takke alle lærerne og lederne som jeg vet har jobbet hardt , både før og på turen. Jeg vet at jeg aldri vil glemme denne opplevelsen. Jeg har lært hvor viktig det er å alltid stole på Gud. ( Kristin Ø) Som der sikkert forstår har dette vært en reise vi aldri vil glemme. Dere har fått lese om noen av opplevelsene, og litt om hva det har gjort med oss som var med. Det vi voksne hadde et inderlig ønske om for denne turen var at ungdommene ville få oppleve Guds godhet, at de ville få myke hjerter, få nød for andre mennesker, bygge relasjoner over grenser og vokse på de utfordringene de ville få underveis. Jeg tror vi har fått mange bønnesvar allerede. Dette ble virkelig en reise for livet. Hanne Pugliese (klassestyrer for 10.klasse) "Sitat" "Guttene holdt taler til oss og sa at vi aldri måtte glemme dem. Hvordan i all verden skal vi klare å glemme dem, sier bare jeg" Christine "Sitat" "Alle nordmenn burde dra på en sånn tur, få opplevelse av at det finnes en annen virkelighet". Eva