Barnens RäddningsArk

Dagbok under klassetur til Bolivia

Resebrev 1

Resebrev 2

Resebrev 3

Resebrev 4

Bilder 5

Bilder 6

Resebrev 7

Resebrev 8

Resebrev 9

Resebrev 10

Bilder 11

Bilder 12

Resebrev 13

Resebrev 14

Resebrev 15

Resebrev 16

Bilder 17

Bilder 18

Resebrev 19

Resebrev 20

Bilder 21

Bilder 22

Bilder 23

Bilder 24

Resebrev 25

Resebrev 26

Bilder 27

Bilder 28

Bilder 29

Bilder 30

Bilder 31

Bilder 32

Bilder 33

Bilder 34

Bilder 35

Bilder 36

Bilder 37

---

Resebrev 3 Kjäre venner, foreldre, sösken, ineresserte og skole. 3 april 01

Bolivia er innen rekkevidde, men målet er ikke nådd ennå. Å beskrive den forventning som oser av 22 tiendeklassinger og 5 ledere er ikke av det enkleste. I skrivende stund sitter vi i transitthallel i Sao Paulo etter å ha tilbrakt 11 timer på fly fra Madrid. Kan noen av dere der hjemme pröve å forestille dere 24 timer på fly og flylasser? De av dere som pröver vil sikker forestille seg svette og trötte menesker med jeipen på tredje knapphullet! De svette og trötte kroppene skal jeg skrive under på, men resten stemmer ikke. Vi har allerede opplevd en masse för vi har kommet frem til Cochabamba. La meg gi dere en smakebit - sightseeing med Florence i London. (For de uinnvide må vi orientere om at Floence er den eminente formingsläreren ved Grunnskolen Oslo Kristne Senter). Verdensbyen ble besiktiget på noen små timer söndag ettermiddag. Det var nydelig å se at våren er ankommet med blomster og milde vinder. Madrid er det fint lite å si noe om. Vår erfaring med denne byen er atter en ny transitthall med enda flere Tax free butikker og en enorm mengde mennesker. Det var mennesker av alle typer - yre og ville OKS elever, flere fotballag med unge gutter som hadde skjeve blikk til "våre prinsesser" og forretningsfolk. Flyturen fra Madrid til Sao Paulo må vi få lov til å kommentre litt. Selve flyet var en Airbus av den voksne typen og inn i flyet ble det dyttet et betydelig antall mennsker. Jeg tenkte med skrekk og gru på hvordan det var mulig sove i denne sardinboksen. Undertegnede er en eldre herre på 42 år som har dårlig erfaring med å sove på slike kummelige steder. I tillegg har jeg, fra hjemefronten, fått mange formaninger om viktigheten av å bevege meg - husk på blodproppen - sier alle. Lydig som jeg, begynner jeg å trave fra ende til ende i flyet. På mine vandringer ser jeg flere elever med samme fobien mot å sove i slike sardinbokser. Som jeg begynte dette förste lille livstegn med, så var det fra transitthallen i Sao Paulo. Vi har avsluttet en liten samling her midt mellom stressede turister og undrende foretningsfolk. Hva gjör 22 elever og 5 ledere her klokken syv om morgenen, stående i ring, hånd i hån? Jo vi legger dagen i Guds hender og gleder oss til i kveld. Da er vi fremme i Cochabamba hos Ana-Maria som etter ryktene er kjent for den neste bolivianske kokkekunst. Vi legger inn nye meldinger hele tiden som klikke dere inn i morgen for nytt fra Söramerikas navle. Dere vet vel förövrig at vi er veldig mottagelige for mail fra det kalde nord? Hilsen oss alle - fört via tastaturet av Pål.