Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 1 Resebrev 2 Resebrev 3 Resebrev 4 Resebrev 5 Resebrev 6 Resebrev 2 Inntrykk fra de tre første ukene i Bolivia.. Aud Hjelpdahl, november 2002 DU (Gud) har sett det. For DU ser ulykke og plage, og DU tar det i DIN hånd. Til DEG overgir den vergeløse sin sak, For DU er den farløses hjelper! Salme 10, vers 14

Jeg var på en tre-ukers reise til Bolivia i fjor høst, og dette gav mersmak! Jeg bestemte allerede den gang at jeg måtte tilbake hit, og endelig har drømmen gått i oppfyllelse! Har permisjon fra min jobb som sykepleier i Oslo, og skal være her i til sammen to og en halv måned, reiser hjem 16. desember for å feire jul! Jeg befinner meg nå i Cochabamba og har det som "plommen i egget"! Her er temperaturen som en varm norsk sommerdag, med noe regn inn i mellom. Byen ligger på ca 2500 moh. Jeg bor hos Ana Maria og Santi. Har fått vært med på mye spennende disse ukene, og det har vært to spesielt viktige og store begivenheter! For det første har "Barnas redningsark" kjøpt tomt på 20 mål til å bygge et nytt hjem for guttene på El Arca! Et nydelig område utenfor byen med grønne jorder og nydelige fjell i bakgrunnen. En får virkelig følelsen av å være på "prærien"! Var med en lørdag hvor alle guttene reiste dit samlet. De virket husvarme ganske fort og hadde store jorder å utfolde seg på! Den andre begivenheten, som jeg forresten skal engasjere meg i her ute, er det nye jentehjemmet som ble åpnet lørdag 19. okt. Det var en flott innvielsesfest med taler, lovsang, boliviansk folkemusikk m.m. En virkelig høytidsdag, og en ny begynnelse for mange av byens tenåringsjenter som har tilbrakt det meste av sine liv i parker og skur. Jentehjemmet har fått navnet "Rosa de Sharon"( Sarons rose), som er en bibelsk betegnelse på den minste rosen som vokste i Israel, men som vokste tross dårlige vekstvilkår! I dag bor det fem jenter på hjemmet i alderen 16-22 år. De har med seg totalt 4 barn under syv år, og tre av dem venter barn i løpet av de neste 3-4 månedene, så da blir det virkelig nok å ta hand om! De er jo som tenåringsjenter flest med intriger, krangling og vanskelige følelser. Disse har i tillegg levd i mange år på gata og opplevd et rått liv som vi ikke kan forestille oss, og de har også sniffet lim for å døyve den verste smerten. Midt oppi dette skal flere snart føde barn og lære seg morsrollen, så utfordringene er og blir store! Men de er motiverte, og vil jobbe med sine problemer. De har to hovedregler på hjemmet, og det er at all bruk av sniffing/narkotika og vold er forbudt . Derfor er mye av ledernes jobb konfliktløsning og å lære jentene å snakke sammen uten å slåss. Det er også stort behov for individuelle samtaler. Rehabiliteringen består av tre etapper, og i de 8-9 første månedene sover de i et stort felles rom. De skal vise at de kan klare dette før de går videre til neste etappe hvor de får 2-mannsrom, for videre trening i å fungere i et "normalt" liv. Jentene følger et dagsprogram med ulike aktiviteter som husarbeid, håndarbeid, samtalegrupper, felles måltider, samvær med sine barn etc. Huset som brukes er meget godt egnet, da det tidligere har vært barnehage der. Ute er det lekestativer og fin hage med flotte planter. Huset har tre etasjer med store, lyse og koselige rom. Min funksjon blir mest å være en venn for disse jentene, og ta dem med på små turer, samtale med dem og ellers være tilgjengelig og gjøre det som måtte behøves! Sykepleiekunnskapene kommer jo alltid godt med også. Nå på fredag skal jeg være med dem til et svømmebasseng og ta med piknik, så det blir en ny erfaring! Spansken er ennå ganske famlende, men øvelse gjør mester! Jeg blir stort sett forstått og forstår ganske greit det som blir sagt. Bolivianerne legger heldigvis godviljen til og kommer med forslag når jeg stopper opp midt i en setning for å tenke ut fortsettelsen…. Dette var litt av det jeg har opplevd disse ukene, og mer har jeg i vente! Masse hilsener fra Aud Karin Hjelpdahl (Oslo, Norge)

Senast ändrad Tuesday, 20-Apr-2010 23:41:35 CEST