Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 1 Resebrev 2 Resebrev 3 Resebrev 4 Resebrev 5 Resebrev 6 Resebrev 3 Inntrykk fra de tre første ukene i Bolivia.. Aud Hjelpdahl, november 2002

Hei igjen alle sammen! Ja, nå er tre uker gått, og jeg skjønner ikke hvor ukene er blitt av! Her skinner solen fra blå himmel, men det regner litt innimellom da det er regntid framover nå. I dag er det markedsdag! Dvs. at det er salgsboder rundt hele området her, og det høres ut som 17.maifest med fløyter som tuter overalt for å påkalle oppmerksomheten, "kom og kjøp!" Har vært en tur der allerede i dag, og en må passe vel på pengene, for vips så er de ute av hendene dine... Ellers så har jeg rolige dager... Livet her er ikke som hjemme hvor man er styrt av klokka! Her er mentaliteten "det man ikke rekker i dag, kan man gjøre i morgen!", men det passer ikke alltid for oss nordmenn å leve slik. Her i huset myldrer det av folk stort sett hele dagen, mange kommer innom for å slå av en prat, få litt mat eller klær til sine barn! Alle roper på hverandre, så jeg har kjøpt inn en bjelle til hjelp! Papegøyen skvaldrer om kapp med de andre, så når jeg vil ha ro putter jeg diskman-proppene i ørene! Ellers så er jentehjemmet åpnet nå, og det bor 5 jenter i alderen 16-22 år der med totalt 4 barn i alderen 3-6 år. Tre er gravide og venter løpet av de nærmeste månedene. Det er satt et tak på 5 jenter, da disse krever masse arbeid. De er jo som tenåringsjenter flest med masse intriger, krangling og "følerier", pluss at de har levd i mange år på gata og opplevd et rått liv som vi ikke kan forestille oss, og de fleste har sniffet lim. De har to hovedregler på hjemmet og det er at all bruk av "stoff" og vold er forbudt. Men de sloss verbalt likevel! Så mye av ledernes jobb er konfliktløsning, og å lære de å snakke sammen uten å slåss. Å respektere autoriteter er også noe de må lære seg... Midt oppi dette skal de snart føde egne barn og fungere som mødre, så utfordringene er og blir store! Men de er motiverte, og vil jobbe med sine problemer. Rehabiliteringen består av tre etapper, og i de 8-9 første månedene sover de i et stort felles rom. De skal vise at de kan klare dette før de går videre til neste etappe hvor de får 2-mannsrom, for videre forberedelse til å fungere i et normalt liv. Huset som brukes er godt egnet, da det tidligere har vært barnehage der, så ute er det lekestativer, fin hage og egne toaletter for barna. De har et dagsprogram med ulike aktiviteter som husarbeid, håndarbeid, samtalegrupper, felles måltider, samvær med sine barn etc. Her på torsdag fikk jeg være med på flyttelasset til ei av jentene som skulle dit. Vi skulle hente sakene hennes med pickup, da hun hadde en slags "bolig" i et murhus, og alle tingene ble lastet opp på planet. Møblene skulle lagres hos en norsk familie. Inni bilen satt hun med sine tre barn og flere andre, så jeg og to til satt på lasteplanet i friluft! Det var en ny opplevelse å kjøre gjennom Cochabambas gater på et lasteplan sammen med tøysekker, møbler, tv og en gasskolbe! Hadde sandsmak i munnen etterpå! Ja , man må være fleksibel i dette landet! Ja ,dette var litt av livet mitt her ute! Håper det står bra til med dere også! Klem fra Aud

Senast ändrad Tuesday, 20-Apr-2010 23:41:36 CEST