Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 1 Resebrev 2 Resebrev 3 Resebrev 4 Resebrev 5 Resebrev 6 Resebrev 4 Aud Hjelpdahl, 6 november 2002

Hei igjen! Jeg er akkurat kommet fra Rosa de Sharon, hvor jeg bl.a har vært med på gruppeundervisning som en kvinnelig psykolog hadde med jentene. Hun kommer frivillig to dager i uken for å støtte og veilede dem. I dag hadde hun sitt første møte med dem, og hun underviste om relasjoner mellom mennesker, om vennskap som ikke er basert på at man skal dra nytte av hverandre på en egoistisk måte. De siste dagene har vært litt spesielle, og det er både trist og vondt å se at jenter får et rehabilteringstilbud av beste "vare", men ikke alle vet å verdsette dette, desverre.. Som jeg skrev i forrige brev var det fem jenter og fire småbarn som bodde der, men forrige uke datt en av jentene "av lasset" og dro fra sin lille datter på 6 år.. Trangen til alkohol ble så sterk at hun valgte gaten igjen… I kveld har denne moren sittet i samtale med Ana Maria her utenfor, og hun hadde egentlig planlagt å ta med seg barnet igjen ut på gaten, men det kommer forhåpentligvis ikke til å skje, de prøver å finne andre løsninger. Moren reiser nå tilbake til hjemmet for å prøve på nytt, så vi håper hun klarer å skjerpe seg denne gangen…. Nå i helgen skjedde det også noe annet som ikke var så hyggelig; En annen mor med tre små barn under syv år hadde en avtale med sin far i anledning "allehelgensdag". Hennes mor var død, og her har de en spesiell skikk at de baker kaker og bærer ut til kirkegårdene på denne dagen. Der samles masse folk til en "fest" hvor de hedrer og ber for de døde og spiser kaker sammen. Denne kvinnen gråt og ba om å få permisjon til å delta i denne seremonien, men det ingen visste var at dette var hennes påskudd til å forlate hjemmet. Så nå har hun reist fra alle sakene sine og har sagt at hun vil flytte til sin kjæreste. Han har også levd mange år på gaten, men har nå en primitiv form for bolig. Sammen med denne jenta var det da to jenter til, begge høygravide, som også ville ha seg en liten "luftetur", og per i dag har kun en av disse to kommet tilbake… I går kom det forøvrig en helt ny jente inn på hjemmet, hun er 16 år og gravid. Hun kom i følge med sin mor, som hadde lest om hjemmet i avisa. Hun har levd på gaten i ca et år, og har brukt både lim og alkohol. Dette arbeidet vil være en tidkrevende prosess, som krever mye tålmodighet og evnen til å se håp midt i håpløsheten! Deres liv forandres ikke bare av å flytte inn et fint hus hvor de får ligge i senger og spise til faste tider framfor å ligge i skitne parker med hundene luskende omkring.. Jentene bærer preg av store indre riper og sår som følge av det brutale og fornedrende livet de har levd, og det er derfor for oss helt uforstående at de frivillig går tilbake til elendigheten. Men det å endre adferdsmønster, syn på seg selv og på sine medmennesker krever beinhard jobbing. De har tidligere flyktet fra sin smerte ved hjelp av sniffing, men blir nå tvunget til å få "kontakt" med seg selv igjen, og den prosessen er vanskelig. Det trengs mye visdom fra lederne til å ta de rette beslutningene, hvilke grenser skal settes og hvilke jenter man skal satse på osv. Lederne gjør iallefall en fantastisk jobb med jentene! Jeg vil holde dere oppdatert underveis om den videre utviklingen i dette arbeidet, og vær forberedt på at i slikt arbeid kan situasjoener snu fra dag til dag, time til time... Hilsen Aud Karin Hjelpdahl

Senast ändrad Tuesday, 20-Apr-2010 23:41:36 CEST