Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 1 Resebrev 2 Resebrev 3 Resebrev 4 Resebrev 5 Resebrev 6 Resebrev 5 Aud Hjelpdahl, 20 november 2002

16 år og snart tobarnsmor.. Ja, dette er virkeligheten for "Maria" fra Cochabamba, Bolivia. Hun fikk en start på livet som kan få enhver til å reagere med avsky. Men vi kan lett bli likegyldige til tåredryppende historier om det som skjer utenfor vårt trygge, bekvemme Skandinavia. Vi grøsser litt, rister på hodet og slår oss til ro med at vi har jammen nok problemer i vårt eget land også, så de andre får rydde opp i sine egne problemer.... Men hvis du vil ta deg noen minutter fri fra juleforberedelsene og i ditt indre "se" for deg denne jenta jeg vil fortelle om, så kan det hende du vil prioritere din tid og penger litt annerledes enn du har gjort før.. "Maria" vokste opp hos sin mor, da hennes foreldre ble tidlig skilt. Men morens mishandling ble for mye for et lite barn, så i en alder av 12 år rømte hun og søkte tilflukt blant gatebarna. Av sin mor ble hun slått med stokker, kloret og til og med kastet ut fra 2. etg. En gang slo moren henne så hard at stokken knakk. Den dag i dag har hun arr etter slag i hodet... "Marias" tilbrakte derfor tenårene blant andre barn og unge som sniffet skolim, ranet og bodde i parker blant hundene. Hun avsluttet skolen etter de tre første skoleårene, og det var inget barnvern som så hennes situasjon og grep inn. "Maria" rømte fra morens vold, men hva ventet henne videre i livet? Jo, mer vold... Sitt første barn fikk hun i en alder av 12-13 år, og sammen med sin kjæreste "Pablo" og babyen bodde hun i et hus som bestod av fire stokker med presenning over .. Hun ble slått av sin kjæreste, og en gang slo han så hardt at hun mistet babyen i bakken. Og heldigvis for babyen fikk barnevernet kjennskap til dette og tok fra dem barnet. Han er nå fire år og bor på et statlig barnehjem. "Pablo" kom siden inn på et rehabiliteringssenter i en annen by, og i mellomtiden traff hun en ny mann som hun nå venter sitt andre barn med. Denne mannen forlot henne etterhvert, og da "Pablo" kom tilbake fra rehabilteringssenteret, ble hun sammen med han igjen. "Pablo" godtok ikke at hun var gravid men en annen mann, og slo henne mye under svangerskapet. "Dette barnet må dø!" ropte han stadig.... "Maria" var en av de første jentene som kom til det nye jentehjemmet "Rosa de Sharon". Hun venter barn i januar og ofte viser hun stolt fram sin mage, men andre ganger sier hun at hun ikke ønsker barnet, og håper at det skal dø... I begynnelsen av denne uken forlot hun hjemmet...Hun savnet "Pablo" og hun savnet sin "frihet".. "Jeg klarer ikke følge regler og bo innenfor fire vegger!", har hun sagt før hun dro. Ana Maria har lett etter henne på gata, men ikke lykkes I å finne henne. Hennes og barnets framtid er helt ukjent, men vi håper hun snart kommer tilbake... For noen uker siden sto det en artikkel i avisen her ute om dette nye hjemmet "Rosa de Sharon". I den forbindelse poengterte jornalisten at det ikke finnes noen andre her i landet som har villet starte et arbeid blandt jenter på gata. Det er for komplekst å jobbe med jenter, skriver han. Derfor er dette hjemmet fullt og helt et pionerprosjekt, men det kan ikke drives av bare "luft og kjærlighet"! Har du har mulighet til å støtte økonomisk, så gir du disse jentene en sjanse til å vinne tilbake et verdig liv! Aud K.Hjelpdahl

Josel, Aud og Ruth

Senast ändrad Tuesday, 20-Apr-2010 23:41:37 CEST