Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 1 Resebrev 2 Resebrev 3 Resebrev 4 Resebrev 5 Resebrev 6 Resebrev 6 Aud Hjelpdahl, 22 november 2002

Hei igjen! Skrev i forrige brev at det hadde vært litt ustabilt med jentene på Rosa de Sharon, men at dette er helt normalt i en startfase av et slikt arbeid. Sender derfor en liten oppdatering av situasjonen. På det meste var det fem jenter på hjemmet:, Martha, Jhovanna, Jhovanna, Adela med en datter, og Lupita med tre barn under syv år. Først reiste Adela, avgårde og etterlot seg sin datter på 6 år, men hun er nå kommet tilbake, og det ser ut til at hun nå vil sates på nytt og ønsker hjelp til å forandre livet sitt. Datteren, Joseline, var veldig fortvilet og redd for at moren ikke skulle komme tilbake, og det er jo forståelig! Hele tiden hang hun helene på de andre jentene og lederne og var svært urolig. Det er flott å se at Joseline nå virker gladere og tryggere igjen, og kan leke alene uten å hele tiden klamre seg til de andre voksne. En stund var det jo snakk om å sende henne på et statlig barnehjem, men de hadde (heldigvis) ikke plass! Deretter reiste tre andre jenter; Lupita (med sine tre barn) og de to som heter Jhovanna(begge gravide) . Den ene Jhovanna kom tilbake etter et døgn, men ingen av de andre har dukket opp. Disse har gitt klar beskjed om at de savnet livet og "friheten" på gaten. Utrolig, men sant! De ønsker heller ikke å komme tilbake, så deres plasser går da til andre som er motiverte. Etterhvert kom en ny jente til hjemmet, Ruth, 16 år og det ser ut til at hun tilpasser seg godt. Hun var litt reservert i starten, men nå er hun mer pratsom og utadvendt. I forrige uke reiste Martha avgårde, og hun venter barn januar. Hun klarte heller ikke å tilpasse seg rutiner og det å skulle bo innefor fire vegger. Ana-Maria har lett etter henne på gata, men ikke funnet henne. For to dager siden kom det enda en ny jente til hjemmet som heter Patricia(19 år) og hadde med seg sønnen John (1 år). Det var spesielt å se forskjellen på hun og de andre da hun kom første dagen. Vi satt og bakte brød med jentene, som nå har lært seg hygiene med dusj og rene klær, og der kommer hun inn, illeluktende av lim, med sin lille sønn, skitten og klissvåt av urin… MIDT oppi i brødbakinga skulle hun amme, og det mildt sagt stinket av dette barnet! Og før jeg visste ordet av det fikk jeg melkestrålen rett på meg! Jeg prøvde diskret og tilby henne en bedre stol med ryggstø litt borte fra det bordet som vi bakte på… Ja, ja, en må gå varsomt fram! Det virker som om jentene er roligere nå, og de har ikke den krasse tonen mot lederne som de hadde i starten. De følger fint opp sine gjøremål med husarbeid, håndarbeid og andre fellessamlinger. De er veldig glade i å spille "bingo", så hver gang jeg kommer drar de fram bingobrettene! I starten måtte de ha premie som kjeks eller sjokolade, men nå klarer de å glede seg over å vinne uten premie! I går feiret de 17-årsdagen til Jhovanna, og det var en stor dag for henne. (Jeg fikk desverre ikke deltatt på feiringen pga omgangssyke!) Vi hadde bakt stor sjokoladekake og pyntet med ballonger, og hun var veldig takknemlig. Tidligere bursdager for henne har bare vært en fyllefest, men denne representerte starten på et nytt liv! I forrige uke bestemte hun seg for også for å bli en kristen. Ana-Maria ba til Gud sammen med henne, og det er merkbart hvordan hennes tidligere "stenansikt" nå har fått en ny glede over seg! Ja, dette var kort om jentene for denne gang! Det går den rette veien, selv om det er små skritt av gangen! Hilsen Aud Karin Hjelpdahl

Senast ändrad Monday, 02-Dec-2002 00:00:00 CET