Barnas RedningsArk Fadderbrev

Fadderbrev Desember 2004 Til nyhetsbreven...

Kjære faddervenner! Det har gått to år siden sist jeg var i Bolivia. Da kjøpte vi et fint landområde til det nye El Arca som nå vokser fram litt etter litt. To år er en lang tid, og mye har skjedd siden. Det var en pirrende følelse da Solveig og jeg kjørte opp foran El Arca og møtte både de nye guttene som har kommet til oss den siste tiden og de eldre som har vært hos oss i flere år. Små hender grep mine hender. Noen ville ha en klem. Men noen var avventende og lurte nok på hva for en lang og hvit figur det var som trådte inn i hjemmet deres... Men det gikk ikke lenge før blygselen forsvant, og snart var det til å bryte håndbak og løfte på guttene, helst alle på en gang. Det gjelder å være veltrent når man kommer på besøk!     El Arca! Et hjem, en familie og en stille oase i en vakker natur, der unge liv får mål og mening

Nr 42 - Jonatan 6 år Den blygeste av alle på El Arca var Jonatan på 6 år. Han hadde nettopp kommet til El Arca, som nummer 42! Det var bare så vidt han våget å møte blikkene våre. Men det gikk ikke lenge før han viste sitt sanne jeg! Han var en ordentlig liten villmann. En herlig gutt som tok for seg dersom det trengtes.

Jonatan

Nr 43 - Henry En dag kom nummer 43 til El Arca. Det var Henry. Pappaen hans hadde forlatt familien, og mammaen hadde mistet kontrollen over de tre barna sine. Henry hadde begynt å henge ute blant de andre gatebarna, og mammaen hans var helt fortvilet. Nå kom han til oss, og vi håper vi skal kunne hjelpe ham å finne veien tilbake til hjemmet sitt. Takk og lov så hadde han ennå ikke begynt å sniffe.

Henry

Mat Solveig og jeg ble lost rundt av ivrige små gutter som ville vise oss alt på en gang. Rundt El Arca løp høns og ender med ungene sine. Hønene lever i en usikker tilværelse. Det er gøy å ha høns, men samtidig er det guttenes favorittmat. På åkrene stod maisen grønn og høy, snart ferdig for innhøstning. Det mangler ikke mat på El Arca! Da vi kom til kjøkkenet, holdt flere gutter på med matlaging og brødbakst. Snart var det mat på gang, og da satt plutselig en hel gjeng av de yngste og ventet på servering av de som hadde serveringsansvaret den dagen. Fotballkamp Å se fotballaget vårt i aksjon er fantastisk. De er tøffe små gutter som har teknikk og som er utrolig ivrige etter å vinne. Kampen kom igang først etter at dommeren hadde fått sine 2 bolivianos (ca 2 kr) og noen hadde lykkes i å finne ei fløyte til ham. Kampen ble en suksess, og guttene våre vant 3-1. Alle feiret dette med å dele en 2-liters drikke, og så kjørte vi hjem igjen. Gjett om guttene var fornøyd! Det vinnande laget från El Arca Eksamen Vi hadde gleden av å være med da Octavo tok sin eksamen. Han er nå den første på El Arca som har tatt studenteksamen. Vi vet at flere kommer etter ham. Nå skal Octavio studere videre på universitetet for å bli enten lege eller tannlege. Han har ikke bestemt seg helt ennå.

Octavio visar stolt upp sitt diplom

Javier, Jimena och Solveig grattulerar Octavio

Ingen snarveier Mange spør oss om visjonen for arbeidet. Visjonen er glassklar! Barn skal reddes fra gata, rehabiliteres og begynne på skole, for senere å ha en utdannelse og klare seg selv. Arbeidet er langsiktig og målbevisst, og vi må jobbe med mye tålmodighet. Det finnes ingen snarveier og raske resultat. Takk for din trofaste støtte! Jörgen Wrengbro Laste ned fadderbrevet i PDF-format Iinstaler Acrobat Reader her:

Tillbake til startsidan