Barnens RäddningsArk

Norsk familj i Bolivia
Resebrev 1	Resebrev 2	Resebrev 3	Resebrev 4	Resebrev 5	Resebrev 6
Resebrev 7	Resebrev 8	Resebrev 9	Resebrev 10	Resebrev 11	Resebrev 12
Resebrev 13	Bilder 14	Resebrev 15	Resebrev 16	Resebrev 17	Bilder 18
Resebrev 19	Resebrev 20	Resebrev 21	Resebrev 22	Resebrev 23	Resebrev 24
Resebrev 25	Resebrev 26	Bilder 27	Resebrev 28	Resebrev 29	Resebrev 30
Resebrev 31	Resebrev 32	Resebrev 33	Resebrev 34	Resebrev 35	Resebrev 36
Resebrev 37	Resebrev 38	Resebrev 39	Resebrev 40	Resebrev 41	Resebrev 42
Resebrev 43	Resebrev 44	Resebrev 45	Resebrev 46	Resebrev 47	Resebrev 48
Resebrev 49	Resebrev 50	Resebrev 51

---

Resebrev 5 Bolivia 31 okt 01

HEISANN! Teksten kommer nå, men vi har problemer med å få sendt bilder for tiden. Skulle så gjerne ha delt noen av de bildene jeg har tatt men de kommer helt sikkert siden. Jeg var en tur i parken i dag, sammen med Anna Maria og noen nordmenn og svensker. I parken oppholder det seg kanskje mellom 20-40 mennesker. Mange av disse er tenåringsjenter og gutter, og mindre gutter. Det finnes noen små jenter der også, men de er barn av tenåringsmødre.Det gjør sterkt inntrykk å være sammen med dem. I begynnelsen når vi var der, var de veldig aggressive, særlig de store guttene. Det er jungelens lov som gjelder. Den sterkestes rett. Mye slåsskamper hvor de sparker og slår hverandre. Mange har også kniver. Jeg har ikke sett noen virkelig alvorlige kamper enda, men de fleste har store arr i ansiktet, armene eller hele kroppen etter knivstikk, også jentene. Blant annet var det ei ung jente som hadde slått opp med kjæresten sin. Hun ble straffet av ham ved et han skjærte mange rift i beinet hennes, også over mange nervetråder, så hun halter for livstid. I dag var det en gutt på ca. ti år som fikk gjennomgå. Han måtte tåle mange slag og spark fra de større gutta. Tage var en liten tur nedom parken med bilen og Mats Simeon, Markus Noah og William Tobias, mens jeg var der. Guttene og jentene flokket seg rundt bilen og ett par av guttene tok den mindre gutten mellom seg og kjørte hodet hans inn i bilen. Etterpå pekte de på han og lo for at han liksom skulle få skylden for å ha dunket inn i bilen.Heldigvis så det ut til at det gikk bra med ham, selv om man så at han fikk vondt Det som jeg nok syns er verst å se, er alle tenaringsmødrene. De fleste, kanskje alle, av de som lever i parken sniffer lim. De går med nesa nedi små limflasker, til de blir helt sløva. Jenter nedi 14års alderen ammer og sniffer samtidig. Barna har stor risiko for å bli varig hjerneskadet, og de selv også. Jeg har bare vært med to ganger i parken, men det blir nok mange flere. Til nå har jeg mest tatt bilder og stått på sidelinjen. Men jeg er også sammen med dem og kommuniserer så godt jeg kan. De vil veldig gjerne bli tatt bilde av, men gjemmer limflaska under genseren. Den vil de ikke ha med på bildet. De stiller opp barna sine også, og vil at de skal bli tatt bilde av. Jeg har tatt dobbeltkopier, så neste gang jeg skal til parken, tar jeg med bilder og gir dem. De har liten mulighet til å ta bilder selv. En del har ganske bra klær og utstyr til barna sine, men jeg har fått høre at de stjeler det meste. De har jo ikke penger å betale for. De spør om hvor jeg er fra og hva jeg heter. De er også interessert i alder og barna mine. Sånne enkle ting, greier jeg å formidle på spansk nå. Malene var med idag, og de forundret seg over at vi var mor og datter. De syns vi så ut som søstre. Her i Bolivia er Malene og jeg faktisk veldig høye, så de syns nok Malene så eldre ut enn 14 år. Guttene i parken ble litt for innpåslitne, og det syns hun var litt ubehagelig. De flokket seg rundt henne, men vi holdt oss sammen. Flere av de unge mødrene er nok ganske syke og svake. De får i seg lite mat og mister også matlysten. Vi hadde med en stor kjele varm suppe idag, slik som forrige gang. En av mødrene, jeg tror hun er 16 år, hadde ingen matlyst, men spiste til slutt. Etterpå spøy hun. En annen ung mor til en 3 mnd. gammel baby, fikk mat, spiste litt, og ga resten til en eldre sulten mann som satt på en benk. Han ble glad, men det hjalp ikke henne. Hun har lite melk til babyen sin, som nok er underernært, og som veier kanskje like lite som en av mine egne da de var 1mnd. Denne unge moren har allerede blitt tatt fra ett barn. Noe som forundret meg litt, var at det så ut som om de satte de små barna veldig høyt, og var veldig glad i dem. Bl.a. var det ei jente med en fem dager gammel guttebaby. Hun kysset og klemte på ungen sin, og var veldig varsom med han. Hun hadde også en gutt på 3-4 år. Han måtte klare seg mere selv. Men han sjarmerte jo oss utlendinger i senk. Denne moren ble svært ruset på lim og greide så vidt å legge seg ned ved siden av babyen sin. Etter en stund var hun på beina igjen, og gikk rundt mens babyen lå igjen på bakken, i tepper, mens hunder gikk rundt og unge menn rullet rundt i slosskamp. Dette er kort fortalt endel av hva jeg opplevde i dag. Jeg kunne skrevet mye mere, men det kan jeg gjøre en annen gang. Her hos oss er klokka nå ett om natta. Klokka 5 (på morgenen)skal vi stå opp, for da skal vi på tre dagers tur til Chappare. Vi er tilbake på fredag. Heldigvis er det meste pakket. Masse hilsen fra Hege. P.S. Det er gøy å få respons på det man har skrevet. sol30grader@hotmail.com D.S.

 

Senast ändrad Tuesday, 20-Apr-2010 23:41:54 CEST