Barnens RäddningsArk

---

Resebrev 2 Resebrev 1 Irene og Sigrun i Bolivia, aug-sept 2002 Hei kjære Solveig og Jørgen! Her i Cochabamba har vi det så fantastisk bra! Vi kom til Cochabamba forrige tirsdag kveld, etter en fin busstur fra Santa Cruz. Torsdagen møtte vi Ana Maria og Peppe første gangen. Vi ble så godt mottatt, og vi følte det som å komme hjem...Vi fikk snakket godt sammen, og vi fant tonen fort. Fredagen ble jeg med på et bønnemøte hjemme hos Gimena, det var godt! Gud er god! Dessverre så kunne ikke Sigrun være med denne kvelden, da hun hadde fått påvist parasitter Guardia Lambia... og var ganske så dårlig. Men i dag feirer vi at hun er helt frisk!! Mandag var vi med Ana Maria og Peppe og Pastor Jaime ut til Coronilla. Det var forferdelig trist å få se hvordan det var der. De fikk se noen bilder som Ana Maria hadde med, og de var veldig glade for det. Spesielt Chino og Gabi var stolte over bildene av seg selv, og ville at vi skulle ta masse bilder av dem...og det gjorde vi! I dag har vi vært med Ana Maria og Peppe på Viedma. Vi har fått mange sterke inntrykk som må bearbeides. Men gjestfriheten og de åpne armene som vi møter over alt, er også verdt å minnes. Tusen, tusen takk for at dere har gjort det mulig for oss å få være sammen med Ana Maria og Peppe. Vi lærer så mye som er av uvurderlig stor verdi. Skal også hilse masse fra Ana Maria og Peppe og si at de ber for dere og tenker mye på dere alle. Mange klemmer fra Sigrun og Irene! Vi gleder oss til å se dere om ikke så alt for lenge!! ........i morgen skal vi til Coronilla og stelle sår, deretter tilbake til Viedma...

Våre opplevelser i Bolivia Vi vil med glede dele med dere noe av det vi opplever med Ana Maria på gata og hvordan vi har det. Første dagen vi traff Ana Maria og Peppe, var vi hjemme hos henne. Hennes varme og omsorg overfor oss "ferskinger" og Peppes humoristiske kommentarer på engelsk ("more or less" er en klassiker), fikk oss til å føle oss som hjemme med en gang. De tar godt vare på oss og strekker seg langt for at vi skal få se leveforholdene til de fattigste i byen. Ana Maria og Peppe har tatt oss med til Viedma , som er det statlige sykehuset i Cochabamba. Hennes engasjement og kjærlighet for mennesker gjør at vi får lett innpass på ulike institusjoner. Som for eksempel også kvinnefengselet. På Viedma fikk vi bl.a. se hvordan folk står i kø hver morgen for å i det hele tatt komme inn på sykehuset. Vi besøkte pediatrisk avdeling hvor det bare er de aller sykeste barna som får hjelp. De fysiske forholdene på sykehuset var uverdige. Kun de fattigste i byen henvender seg til dette sykehuset, og de aller færreste har råd til å betale for medisinsk behandling. Dette har gjort sterkt inntrykk på oss. Det er virkelig enorme behov på alle kanter. Vi har fått være med å dele ut mat, og å stelle sår blant gatebarn og alkoholikere. Her har vi også fått oppleve å bli lett inkludert siden vi har kommet sammen med Ana Maria og Peppe. De har en utrolig evne til å komme i kontakt med folk. Det er utrolig å se hvor mye de betyr for folket på gata! Samtidig er de ydmyke og gir Gud æren for at det kun er Han som kan forandre livene våre! Det er også viktig for Ana Maria og for oss å bruke tid til å be, både for prosjektet og for alle andre som driver gatebarnprosjekt i byen. Vi ber for ledere, gatebarn, alle som er med og støtter og ber for prosjektene. Det er av største betydning! Vi opplever at Gud er med og styrker ånd, sjel og kropp! Opplevelsene og inntrykkene er mange. Vi merker at det er godt å være her, men at det er tøft på samme tid! Vi er utrolig takknemlige og føler oss privilegert som har fått muligheten til å komme hit til Cochabamba! Varme hilsener fra Irene og Sigrun

Irene og Olympia...

Sigrun og en liten gutt...

Senast ändrad Monday, 23-Sep-2002 01:00:00 CEST