Barnens RäddningsArk

---

Vårt besøk i Cochabamba Åtta jenter till Bolivia mars 2008    >    Etter en lang busstur fra La Paz, ankom vi Cochabamba. Vi ble møtt av Javier, svigersønn til Ana Maria, og en til på bussholdeplassen. Da vi hilste på Javier, skjønte vi straks at her var det endelig et menneske som snakket ENGELSK!!! Så vi trivdes godt med en gang og vi fikk alle inntrykk av at dette ville bli et koselig opphold. Da vi kom hjem til Ana Maria, ble vi utrolig godt mottatt. Vi hilste på hele familien, og etter hvert satt de fram masse god mat til oss. Jeg tror de var veldig menneskekjennere, for de fant etter hvert ut at vi ikke var så veldig begeistra for "salteñas". Men det lo de bare av. Vi ble fort kjent med disse menneskene. De var utrolig tolerante, og hadde en gjestfrihet og nestekjærlighet man skal lete lenge etter. De tok seg veldig av oss. De merket hvis vi var trøtte eller dårlige. En av oss ble syk den ene dagen, men hun fikk være igjen i huset deres og slappe av. Og de kom med pizza, drikke og kjeks til henne. Og hun fikk en kjempe bra dag, til tross for at hun ikke kunne være med oss andre å besøke barnehjemmene. Jeg tror alle vi jentene kan skrive under på at dette var gjestfrihet og nestekjærlighet i praksis. Det er noe vi ofte snakker om etter denne turen, og som vi har lært noe av... Besøkene på barnehjemmene var kjempe artig å være med på. På jentebarnehjemmet ble vi møtt av en drøss av unger som skulle ha klem. De var så søte. Og det ble fort populært med digitalkameraene og videokameraet vårt. Alle var så utrolig glade, og viste oss en utrolig kjærlighet. Vi fikk også nybakte rundstykker og saft her. Barnehjemsjentene ble med oss i minibussen bort til guttebarnehjemmet. Det lå lenger utpå landet. Jentene sang høylytt hele bussturen. De utstrålte en veldig livsglede! Det var et nydelig vær den dagen. Da vi kom hadde de forestilling for oss. Den varte i flere timer. Og vi fikk se ungene fra barnehjemmene vise frem danser og skuespill de hadde laget. De var kjempe flinke. Og mange av kostymene deres var kjempe morsomme. Etter hvert viste vi vårt opplegg med sanger og drama. Til slutt fikk vi noen flotte plakater de hadde laget, og et bilde av en del av dem. Og de var så veldig takknemlige for at vi var der. Vi fikk omvisning på guttebarnehjemmet. Her så vi hvordan de bodde, og vi fikk treffe mødrene på barnehjemmet. Vi beundrer de for den jobben de gjør!     Da vi skulle tilbake igjen fra guttebarnehjemmet, hang guttene på minibussen til de datt av. Jentene vinket og ropte til dem. Jeg ble så overraska over at ingen av dem var lei seg for at nå måtte de skilles. En av barnehjemsjentene som jeg hadde blitt litt kjent med, hadde en bror som bodde på guttebarnehjemmet. Jeg satt meg inn i hennes situasjon, og tenkte, "hva om det hadde vært min bror jeg måtte ha bodd fraskilt fra." Men selv om de bodde atskilt, så hadde de en slik livsglede. De gjorde det beste ut av situasjonen uansett hvordan den var, virket det som. Dette imponerte oss. Av alle de plassene vi besøkte i Bolivia fikk vi mange inntrykk, men menneskene vi traff i Coch er noe av det som gav størst inntrykk. Vi hadde et utrolig flott opphold. Vi følte oss så utrolig velkomne, og at noen av de snakket engelsk, var også kjempe gøy. Og vi savner de der nede utrolig masse, og håper at vi en dag får se dem igjen.     Takke så MYE for at vi fikk anledningen til å besøke Ana Maria og prosjektet Barnas RedningsArk i Cochabamba. Det ble en uforglemmelig dag for jentene. (Det ble en av de sterkeste opplevelsene fra Bolivia turen generelt). I denne forbindelse har jentene bestemt seg for å gi overskuddet av teamturen til Barnas RedningsArk. Hilsen jentene fra Norge Gerd Evelyn, Marit, Malen, Hanne, Hege Anita, Aurora, Hanne, Anja Cisilie.